Vet ikke helt hvor uttrykket kommer fra. Tenna i tapeten. Sies ofte i sammenheng med hæla i taket, så det kommer vel fra Trøndelag. Men i annonsen over her er det ikke akkurat tapetet tenna går i . Bitemerke i rattet? Jeg skjønner ikke dette. Kanskje rattet er laget av forfriskende fersk fristende lakris? Kanskje det rett og slett er feilprodusert? Kan det være at det er et ratt fra Apple? Smeltet? Hmmm. I wonder (akkurat som Stevie). 

Rent bortsett fra dette pisspratet er jo annonsen ganske selvforklarende. Ta toget. Glimrende utført av, igjen, Jung Von Matt reklame i Tyskland. http://www.jvm.com/

Noe som slår meg i klokkeannonser. Visst finnes det mye tøffe mannemanneklokker. Jeg er jo selv en mannemann helt til du spør noen. Mannemanneklokker er slike tidsmålere som i tillegg til å måle tid kan måle dybde.  Enkelte lover at de tåler dybder ned til 200 meter. Det vil sånn helt konkret si at klokken vil fortsette å virke i ca 150 m etter at du er dau.

Jeg har dykkersertifikat. Går til 18 meter. Så en gang på tur med Arild og Bjørn til Sharm el Sheik i Egypt tok jeg dypdykker sertifikat. 30 meter.

Men, her kommer dilemmaet. Annonsen her viser en stilsikker reklame for ei klokke som tåler 2000 meters trykk. Hvem roter seg ned på 2000 meter?

Men annonsen er kul. Igjen kreert av Jung von Matt i Tyskland. Hill, hilllllllllllllllllllllll

Jeg nikker anerkjennende. Av erfaring. Jeg kjenner lusa på gangen, for a sei det slig. De folka her jobber alle i Jung von Matt/Alster i Hamburg Deutchland. Kreative skapere fra landet med durch für gegen ohne og um. Men altså også fra dette landet kommer de selv. Tyskland. Irriterende effektive folk. På jobben har vi tysk skilting i et fjernt håp om å bli mer strukturerte. Spiserommet vårt heter “Sitzungsaal.” Taket vårt heter “Dach.” Gulvet er skiltet med “Boden”.  Men det ser ikke ut til å hjlepe. Zilch effekt. Men som sørlendinger flest prøver vi litt til. Bare litt. Men for disse folka har det virket å være tysk. Effektivitet, struktur og nøyaktighet har laget disse annonsene. Ideen kunne fort falt igjennom. Blitt platt og overtydelig. Det er en gammel ide som brukes. De store klomsete tingene som skal styre noe finslig og skjørt. Skjønnheten og udyret. Trollet og prinsessa. Ringeren i Notre Dame. En gammel historie. Men denne var kul. De store tingene her er instrumenter for nøyaktighet, som igjen styrer instrumenter for nøyaktighet, som igjen er krever håndverkere med utrolig nøyaktighet. Flott utført og flotte fotografier.

Og kunden, ja. Hva annet. Det er et klokke merke. Presisjon og nøyaktighet i tillegg til eksklusivitet og detaljer formidles. Som et pluss tar de det for gitt at målgruppen vet hvem de er. Dette er ikke for hvem som helst. Klokker for kjennere. Stilig.

http://www.jvm.com/ laget annonsen for  http://www.iwc.com/

Kjære ELLE interiør. Legg ned! Slutt! Jeg mener det……Jeg er bare en mann. Jeg er riktignok det nærmeste man kommer en kvinne på min arbeidsplass, hvor wannabe biffspisende menn dominerer. Men dog en mann.

Skrekkens magasin.

Jeg er gift, slik som mange menn er. Jeg bor i en pen, ny leilighet sammen med en pen kone. Barnet har flyttet ut og vi har det fredelig og stille. Et stille liv i ryddighet, hvor jeg kan dyrke min lidenskap. Nemlig å gå ut i naturen. Skog og mark. Også her ro og fred. Helt til du kom ELLE. Forbaskade ELLE. Du fulgte min kone fra bladhyllene på ICA og inn på kjøkkenbordet. Der limte du deg fast og gliste hånlig til meg. He,he,- tenkte du. Alle dine fine bilder og tekster og essensielle pyntegjenstander og fantastiske dekortips og uunnværlige veggmalinger med sterke kontraster. Du har forrykket min tilværelse. Maling har blitt kjøpt inn. Penslene kvesset og facemask er byttet ut med teipmaskering. Interiøret. Veggene. Fargene og resten av leiligheten er bare 3 år gammel. En skifter ikke ut en 3 åring for svarte helvede. En beholder de som de er, i minst 18 år før en kaster de ut. Nei. Elle interiør rakk å sette griller i hodet på min kjære. Og som menn flest er jeg ettergiven, feig, uten baller og uten gode argumenter. Så jeg maler.

Men min instendige bønn og oppfordring til ELLE er: Dementer alt dere har skrevet og kommer til å skrive om interiør og oppussing. Eventuelt legg ned magasinet og egentlig be alle andre som driver med slik unødvendig kiosklitteratur til å gjøre det samme.

Hilsen en mann med fargede fingertupper som heller vil ut.

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/mote/elle/b/elle_decoration-bloggen/default.aspx

Det er rått parti. Livet består av valg. Masse valg. Lette valg. Vanskelige valg. Kommune valg. “Hvilken kjole synes du jeg ser finest ut i”, valg. Valgets kval og hvilken vagle du skal velge. Noen valg er gode, andre heller slette, somme svette.

Skulle du ha sett..............

Noen forstår du, andre ikke. Men gudd så lett det var å velge i dette tilfellet. (PS. Dette vil ikke dere kvinner forstå). I min etterstreben på å saumfare nettet etter M.C.Escher stoff fant jeg masse filmklipp på DegTuben. Fete 3D animasjoner av Escher sine arkitektoniske kromspring. Det er mange som har lagt ned mye tid i å gjenskape hans verk. Fantastisk. Jeg er glad for at det finnes hoder der ute som verdsetter slikt håndverk. 

 Men altså. I min søken etter Waterfall av Escher dukket listen til høyre opp. Og hva er på toppen. Det begynner å krible. Det begynner å klø. Det begynner å banke. Erogen zonestyring er helt ute av kontroll  og vrinsker av lykke. Muntre bjeff og knopper som vårlig springer ut. På toppen, uvisst av hvilken grunn, kommer “WORLDS BIGGEST TRACTOR”. Oh, lykke. Legg merke til hvem som har publisert. En bit av noe høyverdig klassisk,- GrosTracteursPassion.  Så menn i alle land,- Det er noe kvinnene aldri kan ta fra oss. Klikk og nyt: http://www.youtube.com/watch?v=_UTbYnKEjcY&feature=fvwrel

og http://www.grostracteurspassion.com/

Men ikke glem Escher. Helten over alle helter. Bildet nedenfor er et tresnitt i fra 1938. For de ubevisste så er et tresnitt en teknikk hvor motivet blir skjært/risset/hugget inn i en treplate for så å bli trykket på papir. Ha det i bakhue når dere ser på M.C. Eschers Day and night.

Waterfall. M.C.Escher – 1961

Min helt M.C.Esher. Jeg er groupie! I en alder tilhørende de øvre deler av 8 gangen kan en neppe kalles groupie, men jeg digger mesteren med de svarte og hvite illusjonsillustrasjonene. Han leker med hodet til iaktakeren og etter ett kjapt blikk på hans kunst legger alle hodet på skakke og sier hmmmmmmmmm.  Med sikker hånd leder han oss inn i sine mystiske lekenheter med perspektiv og konstruksjon. På hans opphold i Italia og bl.a. i Cambria i Spania lagde han mange skisser av lokal arkitektur. Mye av dette dannet grunnlaget for hans fantastiske hjernevrengende trykk og tegninger. En av de mest kjente er Waterfall,- et litografi fra 1961. Det måler beskjedne 30 x38 cm , og har en evne til å vekke nysgjerrigheten i oss. En hver ingeniørspire må stoppe opp og se. Ved første øyekast er det jo bare et vakkert gammelt murbygg, med et vannverk. Men se i mer en 2 sekunder så ser du at vannet renner oppover hele tiden. Det baserer seg egentlig på en tegning av Eschers venn,- den britiske matematiker og fysiker Roger Penrose. Det fasinerer, og mange har forsøkt å etterligne Eschers ide. Gjenskape hans skavanker.

Waterfall funker.  I de herrens dager rundt 1980 gikk jeg et år på skole i Massachusetts, USA.

I en tegneoppgave hvor vi skulle tegne “ubalanse” tegnet jeg dette.

Det skinner vel litt gjennom hvem jeg hadde i hodet mitt. Takk Escher.