En kjapp avgjørelse og Mosby er passert. Skiene er i bilen mens kona ble hjemme. I skumringen føyk jeg oppover dalen i min betrodde Mazda mot min brors leilighet som for tiden ligger på Hovden. Snø! Jeg elsker snø, og trodde den hadde forlatt meg for sesongen. Helt til broderen meldt meg og sa at jeg kunne låne overnatting i fjellheimen. I dag skal jeg gå rundt Auversvann. Alene. Det er stille på Hovden nå. Turen opp i går kveld var fantastisk flott. 2-3 dager med 15+ grader har vekket opp bjørka. Håpet er lysegrønt og bjørkene like så. Potente trær, blomster og jorder pyntet riksvei 9. Rådyr langs veien og en hare som krysset den. Flott. Takk bror. Men det blir kanskje litt ensomt. Det er ikke ofte jeg reiser alene.

Noen ganger skulle man hatt et alter ego, en stand in, en dekkhistorie og et dekknavnog dekke seg bak. Slik Espen Benestad gjorde. Ved å ta et dekknavn gjorde han seg ny. Ble ny. Og hvilket dekknavn. Pirelli. Et godt valg. Espen Vredestein, Espen Viking, Espen Michelin eller Espen Uniroyal har ikke samme svungen. Uansett dekknavn søkte familien min til en fantastisk lekepark. Bak en skole på Strømme dukket den opp. Himmelen. Gudd. Skulle vært 7 år igjen. I kroppen, ikke bare i hodet. Flott sted med store lekeområder. Ta turen dit. Anbefales. Let etter en dekkhistorie og du finner den her i dekke av dekk som er dekket med sand for at ikke dekkene skal dekke ungene.

Oda fra Øverbygd bodde hos oss ei uke. Jeg er onkel og kona er tante. Oda reiste til tante og onkel. Med to yngre søsken hjemme trengte hun en ferie. Og godt var det. Godt å bli kjent med Oda. Hun var på besøk i sommer. Hun var på besøk nå og vi håper hun kommer igjen. I motsetning til hennes to eldre søsken som også har vært hos oss ganske mye, så hjalp hun til. Hun var ikke tung å be. Vi fikk til og med overrekt konfirmasjonsinnbydelse. Hun rykker stadig fremover i onkel og tante sin favorittkø. Men det som er skummelt med Oda, er hennes ønske om å banke opp folk. Hun er kickboxer. 14 år og farlig. Hun har vunnet norgescupen i sin klasse og fikk sølv i NM 2012. Kanskje vi ser henne i tv-serien – Norges Beste Fighter om noen år. Hva skal en onkel hamle opp med. Jeg ble banket opp både morgen, middag og kveld. Og nå er det jeg som ikke er tung å be.

Konseptet er enkelt og genialt. Man tager et gammet kjøretøy, eller noe som en gang var et gammelt kjøretøy. Man overlater denne installasjonen til eksperter. De beste av de beste motorfremkomstmiddelopppusserne. Pussing, sliping, hamring og bøying. Ett og annet pust i bakken og knips og lakkering så har men et fremkomstmiddel  folk snur seg etter. Slik er det også i Korsvikfjorden. En ilanddrevet motorkasse med fremtiden bak seg var klar for den store reisen til de evige jaktmarker via en ildofringseremoni, – St. Hans bålet. Men så var det en 4 åring med sans for motor som ville det anderledes. Jeg sier det bare: Pimp my Ride.

Ønsker du flere episoder, gå til Viasat4: http://www.viasat4.no/pimpmyride

Rona barneparkering. Av og til må en trø til. Når sønnen skal på trening og miste tenner mens svigerdatter er på senvakt på Glitter er det godt å ha meg. Mr. Kindergarten. Barnehageonkelen over barnehageonklene. Barnas venn. Verdens beste bestefar. Jeg er født med naturens nådegave. Jeg er på bølgelengde med disse menneskene under meteren. Jeg leser deres tanker og vet hvordan de skal underholdes og sysselsettes i foreldrenes fravær. Det gjør meg ingenting at de sugler, bimmelimmer og bommelommer i hytt og pine, hyler eller prøver å stikke av. Alt en trenger er en stor tom blomsterkasse, og et passende lokk.

Vi er med i ett samarbeidsprosjekt igangsatt av oppvekstetaten:

YQi1KT4g1GE

Hei.

Jeg fikk høre nytt om deg fra min bror. Du fortalte om deg og familien din. Stilig. Jeg husker deg jo, men du har alltid bodd så langt vekk. Aldri i Norge. Og nå bor du i Pacific Palisades, et navn forbudet med glamour og glitter for oss stakkars nordmenn. I denne byen din nordvest for Los Angeles i California fant jeg ut at det bor ca 27.000 mennesker. Og der bor du som er jeg er i familie med. Min kusine Lisa. Hadde det ikke vært for din kjærlighet til Norge og ønske om kontakt hadde jeg vel aldri hørt noe mer om deg. Jeg husker deg fra når du bodde i Spania, og når du var på besøk i Norge. Men ellers har du og din bror vært de eksotiske slektningene som alltid har bodd utenlands. Persia, Israel, Spania, Florida, California. For oss iskalde nordmenn er dette eksotisk ja.

Men nå, med Facebook, YouTube, Twitter kan vi få kontakt, på nytt. Du har alltid vært min kusine, men du har alltid bodd så langt vekk. For langt vekk til å besøke. Jeg googlet deg selvfølgelig. Du bor jo i Hollywoods forgård. Pacific Palicades. En Hollywoodfrue.

Eller kanskje ikke. Jeg lærte at du er veterinær og tar vare på kaninene til de rike og berømte. Kanindoktor. Uvandt tittel. The Rabbit Doctor. Det kan ikke være mange steder det er market for slikt. http://www.rabbitdoctor.com/ Men så fint. Du jobber med det du er glad i og har en flott familie. Av resten av slekta har jeg kontakt med noen fettere og noen kusiner, og noen er på facebook. 

Dersom du er på facebook kan du finne dem. Min bror Hans Petter, Bjørn, Finn, Børge, Elisabeth, Nadia og Johanna. Alle i slekt med deg.
Da jeg obligatorisk googlet deg dukket det opp nye ting om deg. Jeg så det flotte huset ditt på google streetview og fant ditt navn i en hollywood film. Hall of fame, he,he.

http://www.imdb.com/title/tt0483789/

I 2008 filmen,- Richard III, fant jeg din mann og deg  i rollelisten, stilig.

• Woman with cell phone: Dr. Lisa Brevik Anderson  – deg.
• Dueling Children: Paul Brevik Anderson og Erik Brevik Anderson – dines barn.
• Dueling Children’s grandmother: Parvin Brevik –  tante.

Hele familien i en film. Den må jeg leie en dag.

Takk Lisa for at du tok kontakt. Den må holdes.

Hilsen fetter Tomm

Å trekke, trakt, trukket har trikk.! Det blir ofte oppfattet som noe negativt,- Det å “la seg trekke opp”. Og ja; denne egenskapen kan være slitsom i blandt. Og da mest i beina. Muligens også litt i ryggen. Vi lar oss trekke opp alt for sjelden. Jeg tror det er godt for sjel og kropp og familie å la seg trekke opp inni mellom. Men i går tok vi fart og fòr opp til Bortelid på isfrie veier og påskeharen luskende i buskene. Blikk stille, strålende sol og turfølge allerede på fjellet. Wanida, Gunnar og Elise stod klar og ventet. Ahhh. Deilig å se dem, og deilig å se snøen som forsvant fra Kristiansand.

Vi lot oss trekke opp til toppen av Bortelid Skisenter og tasset innover. Selv om spark hadde vært riktig fremkomstmiddel i dag, så hjalp et par cm med klister sånn passe.

Gudd å fint.