Jeg vokste opp sånn ca i skauen rundt Gimlekollen og Fagerholt. Jeg og andre guttetullinger med grønne fingre skrapte mose av steiner, bygde hytter og ble skremt av storfugl. Nå tok jeg med slekta på denne turen til en naturlig lekepark i skauen. Mamma hadde nok ikke gitt meg landlov om hun hadde vist hva vi gjorde, hva vi klatret på og hvilke sjanser vi tok. Uten tau, hjelm og vett og forstand, klatret, hoppet og slang vi oss i trær og fjellvegger. De fleste av oss kom ut av skogen igjen. Nå tok jeg familien med til denne fantastiske og litt bortgjemte helleren ved Stitjønn på Jegersberg. Den lå der ennå. Like mystisk og like skummel og farlig. Vel verdt et besøk, om du har ungene i bånd.

Helleren kan klatres opp til nedenfra, men er litt lettere tilgjengelig fra stien som går opp til Holmenkollen i Nord-enden, i bukta der hytta ligger, av vannet.

Etter en “topptur” til Holmenkollen nøt slekta en bedre pølsemiddag, med gjemsel, trengsel, plumping og latter ved den gamle speiderhytta. Fin og sikker bålplass på tørre dager.