Å trekke, trakt, trukket har trikk.! Det blir ofte oppfattet som noe negativt,- Det å “la seg trekke opp”. Og ja; denne egenskapen kan være slitsom i blandt. Og da mest i beina. Muligens også litt i ryggen. Vi lar oss trekke opp alt for sjelden. Jeg tror det er godt for sjel og kropp og familie å la seg trekke opp inni mellom. Men i går tok vi fart og fòr opp til Bortelid på isfrie veier og påskeharen luskende i buskene. Blikk stille, strålende sol og turfølge allerede på fjellet. Wanida, Gunnar og Elise stod klar og ventet. Ahhh. Deilig å se dem, og deilig å se snøen som forsvant fra Kristiansand.

Vi lot oss trekke opp til toppen av Bortelid Skisenter og tasset innover. Selv om spark hadde vært riktig fremkomstmiddel i dag, så hjalp et par cm med klister sånn passe.

Gudd å fint.