A wintry little woodland at Dønnestad.

Noen har vært ute og sådd. Snøfrø. De spirer overrasket i vår nyvunne sørlandskulde og lager små trollskoger oppå snøen. På hvitkledde steinmurer langs Dønnestadjordene vokser de frem, vakre små skogholdt i miniatyr. Frostskodda danner et lunt bakteppe over kornåkre i vinterdvale. En times tid etter dette flotte synet sitter jeg igjen i mørket på Havsyn. Stille snø og tindrende stjerner med en måne på vei opp. Sjela får sin velfortjente ro mens jeg sitter og tenker på ingenting. På alle snøkrystallene de påstår er ulike. Det finnes vist ingen like. Men jeg kom over mange på min tur som umulig kan ha blitt sjekket.  . . . . . . . Tomme tanker i massevis.

Godt.

Ta deg en frostrøyk under ismånen.

Første fullmåne i februar ble kalt for Snømåne eller Ismåne hos amerikanske indianere.

Enkelte stammer kaldte januar for Snømåne, og da ble navnet på februars første fullmåne endret til Hunger Moon,- Sult Månen. Det var tøffe tak for urbefolkningen. Årets kaldeste måned. Neglesprett og bittesmå baller. Samt lite mat. Ikke rart den fikk det navnet. For de av oss som trives utenfor husets vegger var det fantastisk flott i går kveld. Klar himmel, kaldt, og fullmåne. Vakkert. Nede ved ei åpen råk i Drangsvannet stod frostrøyken opp. Stilig.

Litt opp i dalen. Sånn ca på Horrisland kaller ungdommen dette for Snø Råne.

Brille på TV og hos meg

Korsvikfjorden er vakker om sommeren, men muligens ennå vakrere om vinteren. Vakrere enn meg og nesten like vakker som min kone. Jeg satt på svaberget foran hytta en kveld og fulgte solen til sengs. Glad jeg har briller så jeg kan se naturen slik den er og ikke tilsløret. Samtidig er jeg glad jeg så første episode av Brille på televisionsapparatet. Et snurrig program med Harald Eia i spissen. Vittig og nyttig på samme tid. Æ digga det. De så litt på ting slik jeg ser det av og til. Gjennom mine briller.

I Brille er Eia programleder, og Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker. Hver uke er det tre gjester i studio, og to lag konkurrerer mot hverandre om å ikke få minuspoeng.

– Man skal ikke få ros for å svare riktig. Man skal få straff for å svare feil, roper Eia når han forklarer reglene i den første episoden.

Gjestene i første program var Pernille Sørensen og Tore Sagen på «Team Tæla». Egil Hegerberg er på Bård Tufte Johansens lag «Team Hetetokt». Kult.Og

Kanin i solnedgang

Ulvemåne

Jeg hadde bursdag i går. Jeg fylte år. Jeg gikk mot grava. Jeg gikk vekk fra fødselen.  Mine beste venner gratulerte meg. Det er slik det skal være. Det er det jeg liker. Når det kommer fra hjertet. Og hvilken dag. Morgenen møtte meg med lett snø. Jeg elsker snø. Takk moder jord og natur for at dere husket dagen. Vakker og lett dalte den ned. Snøen.  Bursdagspresangen. Jeg brukte ekstra lang tid til jobb i går. Det var så flott. Etter arbeid serverte kona snadder middag før jeg gikk ut i mørket. Jeg gikk en lang tur i natten sør for Sørlandsparken. Hodelykta var for det meste avslått. Med klar månehimmel var det nok med månelys. Og i går var det Ulvemåne. I følge flere amerikanske indianske tradisjoner er første fullmåne i januar,- Ulvemåne. Og i går kom den på min bursdag. Gudd å fett.

  • Januar – Ulvemåne.
  • Februar – Ismåne
  • Mars – Stormmåne
  • April – Voksemåne
  • Mai – Haremåne
  • Juni – blomstermåne
  • Juli – Høymåne
  • August – Maismåne
  • September – Høstemåne
  • Oktober  – Jaktemåne
  • November – Snømåne
  • Desember – Vintermåne

Rødstrupe

Et lite under på vei til jobben.

I går hadde vi romjulsfotball med Lummax Atletiske lag. 9 selverklærte fotballduster møttes til dyst. Usedvanlig dårlig pasningsspill og utbredt selvdribling endte i total spillermisforståelse. Men gudd å gøy. Etter voksne menns sauna og øl havnet vi ut i Kristiansand uteliv. Fullere og fullere ble jeg, helt til en hyggelig drosjesjåfør leverte meg hjem. Så i dag morges vandret jeg lettere tilsjasket av gårsdagens utskeielser på min vandte vei fra bussen til jobb. Og så kom den! Fjærlett hoppende over veien. En bitteliten rødstrupe. Den stoppet på en stein like ved meg og vi stod der og kikket på hverandre. I det jeg lurte frem kameraet hoppet den litt nærmere. En skjør og vakker liten skapning stod der og viste meg tillit. Rødstrupen kikket undrende på meg og jeg kikket undrende på den. Et magisk øyeblikk for Tomm.

rødstrupe, Erithacus rubecula, fugleart i trostefamilien. Vekt ca. 16–22 g, omtrent som kjøttmeis. Kjønnene like med rustrød panne, strupe og bryst, mens ryggen er olivenbrun. Ruger i hele Europa og middelhavsområdet til Vest-Sibir, i Norge i skyggefull og tett skog over det meste av landet til Troms, på Dovrefjell opp til minst 1000 moh. Fåtallig i Finnmark. Meget vakker sang tidlig i grålysningen og om kvelden. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen. 6–7 egg ruges i 12–14 dager, og ungene forlater reiret etter ca. 14 dager. Norske rødstruper er overveiende trekkfugler som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. En del overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge.

Hvor mye veier egentlig månen?

FAKTA OM MÅNEN på himmelen og ikke småfeite lubne ektemenns måne.

Jeg er jo i den situasjon at håret forsvinner på haue. Imin fremadstormende alder er det ikke annet å vente. Og som Halvdan Sivertsen så poetisk beskriver det, – “Luggen glir ned å kjæm ut av næsen”. Men siden jeg har såpass liten hjerneaktivitet og derav svært lite varmgang på innsiden av hodet, under håret, ser det ut til at jeg beholder håret litt til. Den begrensede tankegangen har vart siden jeg ble født, så jeg har over gjennomsnittet ubrukte hjerneceller. Mange av mine mannlige venner derimot har både viker, bukter, halvmåner og fullmåner på toppen av korpus. De bruker hodet med andre ord. Månen min kommer nok, men inntil videre må jeg ta til takke med den på himmelen. Og flott har den vært i høst. Flere nydelige morraer med stor og klar måne. En fin tid.. 

 Månen er Jordas eneste naturlige satellitt. Satellitt betyr egentlig et himmellegeme som kretser rundt en planet. Månen kretser rundt Jorda på 27 dager og 8 timer, og avstanden mellom Jorda og Månen varierer mellom 356 000 og 406 000 km. Lengre enn til Feda altså.  Månen har en diameter på 3476 km (ca. ¼ av Jordas) og veier litt over 70 millioner billioner tonn. Det er åtti ganger mindre enn hva Jorda veier. Tyngekraften på Månen er bare en 1/6 av det den er på Jorda. Det vil si at en person som veier 60 kg på Jorda, veier 10 kg på Månen!

Månen bruker litt over 27 dager på å snurre rundt sin egen akse. Siden den går rundt Jorda på samme tid, vender den alltid den samme siden mot Jorda. Midt på dagen (som varer ca 14 jorddager) er temperaturen opptil 127 xC, mens den synker til -173 xC om natten. Månen har ingen atmosfære, ikke flytende vann og viser ikke tegn til at liv noensinne har eksistert. Ikke ulikt meg selv.

Perfeksjonisme lik Matrix og Avatar

3D. 3 dimensjoner. Det fasinerer meg at så mye 3D lages for å etterligne virkeligheten. I min lille verden er 3D bedre til å skape nye virkelilgheter, eller totalt endre de som finnes. Filmer som Matrix fra 1999 og Avatar fra 2009 har grunnleggende fasinert meg. Tatt meg med inn i nye virkeligheter. Nye uvirkelige drømmer og fantasifremkallende verdener. 3D på sitt beste. Her en dag i skogen kom jeg til et bittelite tjern i en totalt rotete skog. Fri for 3D filmenes orden og struktur.  Virkelighetens skoger er ofte totalt tilfeldig og rotete. Slik var det også her, bortsett fra et speilbide av et tre. Orden i kaoset. Treet og speilbildet lagde en perfekt halvsirkel.  En ordnet form i kaoset. Stilig for meg, ufattelig uinteressant for resten av menneskeheten.

Dagens deilige dårlige dritvær

En aften i regntøy. Jeg ofret House og andre underholdningshemmende tv-program. Som jeg ofte gjør. Vi har to TVer i heimen så jeg kan lett unngå Trine Deli Kleve, Bokseren fra Rogaland, anatomien til Dr. Grey og syklisten fra Arendal. Av og til prioriterer jeg kvalitetsfimer med Steven Seagal eller overlevelsesmannen in the wilderness. Men i dag gikk jeg ut av stua i det House kom inn i den. Godt skodd og godt kledd. Kamera medbrakt selvfølgelig. Jeg gikk ned i båthavna på jakt etter bølgeskvulp og fornøyde fendere. Der var det en ilandsatt regatta og fortsatt flytende og hutrende skjærgårdsjeeper. Stille og godt, fuktig og vått. Vind og regn og svaiende lyktestolper. Oppe i en av stolpene hadde en edderkopp gjort et dårlig valg. Gudd å surt. Tenk å teit å bygge nettet sitt der. Men jeg takker han allikevel, for gudd å vakkert. Takk mr. Spider. Håper du kan krype inn i lampa å varme deg.

Ut av ingenting. Vær til stede i nuet.

Det er gøy å være. Være til stede. Jeg ser motiver over alt.Prøve å oppleve det jeg ser der jeg er. Det er gøy. Rett og slett. En dag det var tjukk tåke og jeg kunne ikke se noenting så jeg noe. Og hvilket syn. Med en fetish for store ting som gravemaskiner, traktorer, skurtreskere og nå også broer, ble jeg helt varm i knea og viril i albuen når synet kom. Sitrende ulming i lillehjernen. Stimulansene som kom fra pupillene og rett inn i haue var deilige.

For ut av ingeneting kom noenting. Akkurat som i resten av livet. Det skjer noe hele tiden. Det meste legger vi ikke merke til for vi planlegger og tenker på trening og middag og jobben og kona og mannen og bikkja og penger og bil og traktorer og bling, bling og facebook og outlook. Om en lever litt mer akkurat nå, så ser en så mye mer. Være til stede i nuet.

Og  ut av mitt ingenting stakk toppen av Varoddbroa, og nedenfor ingenting jobbet en gravemaskin. Flott motiv. Glad jeg var til stede. Glad jeg har kamera.