Det er et under at jeg har venner og folk jeg kjenner. Jeg er best, og har alltid vært det, på usosiale medier. Litt rart egentlig. Jeg er jo R E K L A M E M A N N. Reklamemann? Jepp, det er meg. Autrert autist med oppmerksomhetstrang og behov for allsang ved enhver anledning. Rampelyset og røde løpere burde jeg jaget på. Reklamemenn skal være slik. Boblende, sprudlende lysfontener med en trang til alltid å stå først i ambisjonskøen.

Jeg er ikke en gang god på brainstorming. Jeg bare sitter der og ingenting kommer. Og jeg er reklamemann. Allikevel har jeg ikke bommet i livet. Jobben min gjør jeg bedre enn de fleste, bare anderledes. Mer alene. Mine ideer kommer av at jeg ser mer enn jeg prater. “Å tenke er å se”, sa en klok person en gang. Alene i skogen eller alene hjemme, jobber jeg best. Det er da snurrepiperiene tar form i hodet. Det er da feilkoblingene kommer og viser meg noe bra. Dyktige kolleger korrigerer meg og holder meg i nakken av og til. Det trengs nok. Jeg jobber daglig med store nasjonale og globale aktører, men har aldri behov for å skryte av det. Jeg har designet ting alle ser men har ikke behov for å fortelle om det. Jeg satt på et hovedkontor i Oslo på tirsdag og diskuterte jobb. Et globalt selskap ønsker mine tjenester. Rart. Jeg som er så usosial. Hmmmmmm.

Men, det er slik jeg er og jeg trives med det. Så lenge jeg selv vet jeg har gjort noe bra, så er det egentlig nok.

 Å trives er det beste man kan gjøre. Jeg trives med gode kolleger. Jeg trives med min vakre kone og gale familie. Og jeg trives med å være alene.

Allikevel skriver jeg blogg og er på facebook. Er jeg Fuck’ed Up

Aksepter Venn. Godta Venneforespørsel. Like. I:-)

Det er en underlig verden jeg går inn i hver dag, hver morgen. Jeg setter meg ned ved kjøkkenbordet klokken 0638 sånn cirka og skriver på bloggen min. Jeg skriver tull og vissvass og av og til noe med mening. Når bloggen er skrevet poster jeg lenka på facebook, slik at alle mine venner kan se hva jeg har skrevet. Om de vil. Noen av vennene mine kjenner jeg. Noen av vennene mine vet jeg ikke hvem er i det hele tatt. Allikevel tillater jeg at de leser alt jeg skriver, og at de ser alt som kommer på min “vegg”. Slik funker jo facebook. Mulighetene er der til å lage lukkede rom og små grupper. Men hvem gidder vel det. Når en venn poster “sulten” på facebook er det klart at en ønsker at alle skal se det og vite om det. ” Å, Gudd”, tenker jeg. “Han er sulten”. . . . . . . . . . . . . .Jeg lurer på om denne personen gjør det samme på bussen. Reiser seg modig opp og roper bestemt,- “Sulten!” før han setter seg igjen. Familien i setet bak klapper personen på skulderen og sier ,- “Liker”. Hvorpå damen tre seter bortenfor reiser seg opp, smiler, blunker, og setter seg. Hmmmmm. Jeg forundres over denne verden jeg går inn i hver morgen. Dette bevisstløshetens mekka som jeg er en del av. Men det er jo fint og. Vi skal jo være alles venn, også med de vi ikke kjenner. Å akseptere en jeg ikke kjenner som venn, er en god ting. Kanskje vi bør gjøre alt dette  i den virkelige verden. Jeg tror det.

Høsten er en fin tid. Skogen åpner seg. Stillheten sprer seg. Overdøvende ro entrer turløyper og fjorden ved hytta. Båtene har krøpet på land for vinteren.  Alt roer seg. En fin tid. Muligens ikke alle som tenker som meg. Det satt en Kråke på karmen i går. Rett utenfor kontorvinduet mitt. Desillusjonert og sulten satt den der. “Kra, kra” kom det forsiktig klagende fra den. Den feite tåka skjulte all søppel og smuler og meiser og muligheter. Kanskje den brukte tiden til indre finurlige tanker, eller kanskje bare satt den der og nøt utsikten av ingenting. 

En kveld i 1947. Etter endeløs utdeling av godteri til unger :

Mary Emma turned to her husband and said: “It’s too bad we can’t turn this into something good.”

Clyde replied: “We can.”

Halloween. Kvelden før Alle helgens dag. Hallow =helg. EEn  = eve = kveld.  Egentlig en gammel skotsk, irsk, celtisk tradisjon. Gå fra dør til dør og be for de avdøde i bytte mot litt mat. Kvelden før alle helgens dag. En fin tradisjon med tanke for hverandre. Ved utvandringen til USA ble turnipsen erstatten av gresskaret. Fugleskremselet dukket opp og lykten gikk fra lykt til monster, og festen ble en salig miks av høsttakkefest, allehelgensdag og død og begravelse. Nå er Halloween i Norge bare en tiggefest og kostymefylleparty uten mål og mening. Kanskje vi burde importere en amerikansk UNICEF plugin til Halloween.

“Trick-or-Treat for UNICEF er en innsamlingsaksjon i USA.  Mary Emma Allison med andre syntes at Halloween ble til Hollowen. Meningen med festen/feiringen forsvant helt i komersiell fråtsing. I 1950 startet hun og mannen å samle inn penger i et nabolag i Philadelphia. Barna samlet inn til andre og ikke seg selv. 2 år senere var det i hele USA. I etterkant av 2. verdenskrig var det mange barn i verden som trengte hjelp. Aksjonen har spredd seg til Canada og England og er et fast innslag i Halloween-kvelden. Programmet har samlet inn over 164 millioner dollar totalt.

http://youth.unicefusa.org/trickortreat/

 

“Husk å leve etter dette mottoet : Livet skal ikke være en reise til graven med den intensjonen å ankomme trygt i en attraktiv og velholdt kropp, men heller å ramle inn sidelengs, med sjokolade i den ene hånden, vin i den andre, kroppen velbrukt og utslitt mens du roper ‘OHOI for en tur!’ Ha en fantastisk dag og god helg!” Sitat: Elin R.

Høykarbo, lavkarbo, kunkarbo, kolrabi og andre karabiner. Alt surret sammen til en diett. Livet. Som Elin påpeker er det jo muligens bedre å gi litt slipp på sine kaloribegrensninger og diettpolitibompengeordninger. Vise måtehold i det meste og dra til når det trengs. De fleste dietter er jo bygd opp etter dårlig samvittighets prinsipper. Kanskje ikke fra starten, men vi mennesker er jo flinke til å påføre dårlig sammvittighet på oss selv. Jeg velger å gjøre som Elin. Leve mens man kan. Og nå drar Elin til Thailand på ferie. Og vi skal til Bali snart. Diettrestriksjoner finnes ikke i de landene har jeg hørt.

Jeg så filmen G.I. Joe en kveld. Heseblesende action med topptrente helter. Vakre unge menn og kvinner i idealkropper. Men hva står egentlig G.I. for . Det fant jeg først ut dagen etter under en diett debatt på TV. G.I. står for Glykemisk Indeks. Harke peiling på hva det betyr, men er ofte brukt i diettprat. Men det er sansynligvis kke rart G.I. Joe overlevde alt. Derimot er det er rett og slett et mirakel at jeg lever og har lever. Jeg takker hver morgen for at nok en dag ser ut til å bli min. Min kropp er på lånt tid har jeg skjønt. Men undrenes tid er jo ikke forbi. Kanskje jeg får en dag i morgen. Men det er ikke opp til meg. Problemet mitt er at jeg er en utstøtt. Jeg blir skult på av mine medmennesker og er redd for å bli overfalt. Jeg er på bunnen av rangstigen i ethvert supermarked. Jeg kan kun bevege meg ut etter mørkets frembrudd, og da gjerne forkledt som sprek terrengkarusell-deltaker med medlemsskap i 3 ulike treningssentre og rabattkort på helsekost og matbokandelbutikken.

I andres øyne er jeg en taper. Jeg er diettløs……………………

ATKINS: Kutt sukkeret og begrens karbohydratene. Spis i stedet mye salat, grønnsaker, proteiner og fett. Propp deg med sunne omega-3-fettsyrer fra fet fisk, oljer og nøtter, for Atkins er ikke bare bacon og fløtesauser.

FEDON LINDBERG: Karbohydrater med lav glykemisk indeks (GI), mye grønnsaker og sunt fett er oppskriften til Fedon Lindberg. Bønner og linser er viktige ingredienser. Du kan spise frukt og noen grove kornprodukter. Stivelsesrike matvarer som hvetemel og sukker bør du derimot holde deg unna.

GRETE ROEDE: Grete Roedes kostholdsprinsipp er å innta færre kalorier enn du forbruker, med et variert kosthold bestående av vanlig norsk mat. Ingenting er forbudt, men tenk måtehold. Du spiser mye frukt og grønt, magert og fiberrikt.

HELGEFRI SLANKiNG: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky tilbyr et ti uker langt slankeprogram som gir deg helgene fri, mens du likevel skal gå ned i vekt.

KETOLYSEKUREN: Kutt karbohydratene og spis mer fett og proteiner, mens du går ned i vekt. Ketolysekuren er en norsk slankediett utviklet av Torkil P. Andersen, spesialist i allmennmedisin.

MONTIGNAC: Fokus på lav GI og ulike måltidssammensetninger. Du kan spise det meste bare du kombinerer matvarene riktig og følger lav GI-prinsippet.

RIKTIG ERNÆRING: Norsk senter for Riktig Ernæring leverer lavkarbo-mat rett på døren. Denne dietten hevder å kunne dokumentere et vekttap på 1-2 kilo per uke over en åtteukers periode.

SOUTH BEACH: Du spiser lavglykemisk mat med lite fett på South Beach-dietten. Dietten består av tre faser. I den første og strenge fasen må du kutte alt som heter brød, ris og pasta, i fase to gjeninnfører du noe og fase tre er ganske liberal.

TOTAL WELLBEING DIET: Ny diett som har gjort stor suksess i Australia. Prinsippene er mye proteiner, lite fett og lav GI. Altså mye kjøtt, litt sunt fett og karbohydrater med lav glykemisk indeks.

……….hæ?