Åndenes makt på facebook

Etter en gravferd i familien tenker man lett på ånder og åndenes makt. Finnes de? Vel, jeg har jo min usynlige venn. Jeg vet at han finnes, – eller ho, det kan være ei ho. Vet ikke, har ikke sett om det er pupper involvert eller ikke. Men, han eller ho finnes. Vi møtes over alt. På steder jeg forventer og på steder jeg venter.  På jobb her en dag lente jeg meg over bordet for å spørre klokeflinkeintellegentekollega Fredrik om noe jeg ikke skjønte (som forøvrig er det meste).  Siden Fredrik er så forbaska klok skjønte jeg ikke svaret heller. Men jeg nikket og lot som. Og da smilte han til meg, – min usynlige venn. I det jeg nikket så jeg han på bordet under meg. Han stod der og smilte fåret av meg, han smilte slik jeg følte meg, – den skiten. . Men selv om jeg stort sett ikke skjønner bæret, er det hyggelig med usynlige venner. 

Akkurat som på facebook egentlig.

Ingen bryllup men en gravferd.

Det er rart når noen dør. Jeg har ennå ikke dødd, så jeg vet ikke helt hvordan det er å dø. Men når noen andre dør er det spesielt, og for oss som ikke er døde er det trist at noen andre dør. Ei jeg kjente døde nettopp. Plutselig. Det er rart. Plutselig borte fra våre små liv for alltid. Aldri mer i synet. Bare i minnet. Jeg kjente henne ikke godt, men mange jeg kjenner godt kjente henne godt. Tårene rant i begravelsen. Ikke for henne jeg ikke kjente godt. Men for de som kjente henne godt som jeg kjenner godt som gråt. Også med sin død har hun bragt oss sammen. Alle de jeg ikke ser til vanlig, men som jeg liker godt var der. Nye bånd, og nye historier kommer frem.  Flotte folk jeg sjelden ser. Venner og slekt. En fin begravelse er egentlig en fin ting. Takk Karin, for denne fine stunden. Du hadde et rikt liv og du er til stede i mange minner. Takk for de du har lært meg å kjenne.

Takk.

Cygnus Olor og Wikipedia på nynorsk.

“Knoppsvane (Cygnus olor) er ein trekkfugl i andefamilien som hekkar i Noreg. Svana er kvit med ein svart flekk ved nebbrota. Nebbet er gulraudt med ein kraftig nebbknute. Fuglen kan verte 152 cm lang. Den lange halsen gjer at dei kan beite ned til ein meter under vassyta. Dei beiter og på land. Føda er mest algar og vassplantar.”

Det burde vært fler en meg som så dette. Det burde vært en Rød Ødegård som var svanefantast. Svanefetish som det så flaufrekt heter. Det kom tre svaner så vakkert synkront på sakte fart innover fjorden. Først, på avstand; så de normale ut. Men så. De kom nærmere og nærmere og jeg stusset og jeg stusset mer. Hm. Vanlige svaner som var litt uvanlige. Hm. Som Wikipedia sier så vakkert på nynorsk:” Den lange halsen gjer at dei kan beite ned til ein meter under vassyta”. VASSYTA, hva fanden er det?

Men disse tre hadde laaaaang hals. Pussig. Hvis de får vondt i halsen får de dra til Svaneapoteket. Hvor ringer man egentlig for å fortelle om slikt. En psykiater?

Mens konfirmantene tøt ut av kirka.

Gudd å fin. Ikke meg, men 8 mai. Kona er og fin forresten. Men dagen 8.mai i år var strålende. En dag hvor vi feirer vår fred og frihet. Vår måte å leve på. Vi har det godt og i år var denne dagen kledd i rødt, hvitt, og blått. Flagg, svaner og hav for min del. Mens konfirmanter tøt ut av kirker fulle av umiddelbar kjøpekraft og byen full av engasjerte mennesker som husker hva dagen står for var jeg på hytta igjen. På det varme og lune svaberget. Tanketomme skjærgårdsjeeper med fulle tanker, Ribber som ingen vet hvorfor noen kjøper og en og annen GodTidsSnekke kom forbi. Akkurat slik det skal være. Og så kom jo Korsviksfjordens vakreste svane seilende. Fint var det.

Fortsatt impressed av mitt lille kanonkamera.

Aker Solutions og en tålmodig vedsamler

Etter en kald og snøfull vinter er det jo både rett og riktig og forberede seg til neste vinter. Og starter man nå har man god tid før neglesprett og krymppungkulda setter inn igjen. Litt ved av gangen. Bitte litt ved av gangen. Det kan bli mye ved det og. På parkeringsplassen til Aker Solutions på ved Korsvikfjorden stod dette vesle kjøretøyet med bitte litt ved bakpå. Men det passer ikke. Henger neigu ikke sammen. Her sitter det 1000 ingeniører samlet. Kloke hoder og store hjernehalvdeler. Nuller og etter i fri flyt. Nerder i fleng. De kan finne og hente opp olje på 3000 meters dyp. Millimeters hårfin presisjon med “heavy machinery”. Top Drives, Derricks, BOP handling, Drillfloor, Simulators og masse fine og tøffe forkortelser som de skjønner men ikke jeg. Altså i denne bedriften jobber det en med en bitteliten motorsykkel som henter bittelite ved av gangen…….i mai. Hmmmm.

Der bor en undrende lykkelig blåsprengt en

Ja for underlig undrende er jeg. Og blåsprengt både titt og hofte. Av og til av kulda, av og til av blåmaling og noen ganger av øl. Jeg har ei hytte nede ved havet. Ei slik Postgirobygget hytte. ” Æ sidder ner på sjærre å ser ud åver havet, en sommerda i ferien min” . En sånn hytte har jeg. 100 meter strandlinje. Gudd. Følelsen av å sitte på svaberget med ei pils i den ene handa og kona i armkroken og nynne. “jeg har det så bra. Ja takk skal du ha. Jeg tror jeg har det bedre en de fleste her til stede. Livet er så godt å leve, si meg kan du ikke se det.”

Den følelsen er god. Og den får jeg oppleve hver sommer. Takk for den. Noen ganger bare sidder jeg og ser ut over havet uten å tenke. Både i sol og i regn. Sommer og vinter. Godt. Bare være i øyeblikket. Godt det og. Øyeblikk av lykke.

Nice big colorful cock.. .

Dyriske instinkter. Eller fugliske instinkter. Uansett så slår de til om våren. Saftene bruser i skog og eng. På fjell og i fjæra. På innesteder og utesteder. Og også på Randesund Planteskole. Vanvittig frodig og flott. Finere enn lommeboka mi kan svelge. Men flott å se på. Nyte grønnheten og friskheten som våren kommer med. Og rundt i buskene der tuslet en hanefar med sitt harem. Den hanen der så rimelig kåt og galen ut. Vet ikke helt om han så på meg som en utfordrer, men jeg tenkte mer på omelett, hønsefrikasse, og helgrilla kylling enn på erotiske trefninger med hjerne døde fugler som ikke kan fly. Men artig var det. Våren e fin.

Jeg ante fred og ingen hare.

Jeg ante fred og ingen hare. Det vil si jeg ante fred og ingen kanin. Forskjellen på hare og kanin er ikke så markant for de fleste av oss. Ønsker man en utdypning bør man snakke med min venn Oles kone. Men nok om det. Jeg ante fred og ingen hare. Eller kanin. Men så, plutselig. Det minte meg litt om i vinter da jeg traff på en gris på veien over Kulia. (https://tommetanker.wordpress.com/2011/03/19/surrealisme-pa-kulia/) Dritskummelt. Dette var akkurat det samme bare dritkoselig. Lykkelig kjørende i en allmenpassiv tilstand gikk det en katt over veien. Og så her da, ved Korskvikkilen. “Ikke bli påkjørt katten”, tenkte jeg. Men  så oppdaget jeg at det var en middag. Eller en kanin som noen velger å kalle det. Jeg stoppet. Den stoppet. Jeg gikk ut av bilen. Den stilte seg ved bilen. Våre øyne møttes og det var kjærlighet ved første blikk, slik jeg ser det. Gudd å fin den var. God og rund og smilende.  Mjuk og ven og bløt på snuten. Jeg begynte å planlegge tilbehør, bordsetting og valg av vin. “Middag og pusseskinn” tenkte jeg.

“Fuck you!”, tenkte den, og hoppet inn i skogen.

“I AM YODA! May the force be with you!”

1,5 år har gått for henne. Det er mange igjen. Fler enn for meg om alt går som mormalt. De små ungan går en ufattelig verden i møte. Akkurat som jeg gjorde en gang, og fortsatt gjør. Noen sier jeg ikke har lært noe siden jeg var så liten, man jeg påstrider det utsagnet. Noen erfaringer har festet seg. Håper kraften er med mitt lille barnebarn. Håper kraften er med alle barnebarn, og at vi som står rundt kan bistå med det vi har erfart. Det er vi som er R2D2, Chewbacka, C-3PO og Han Solo. Det er vi som kan. Det er vi som er Yoda. Så kan de små kanskje få en litt tryggere og bedre inngang til erfaringene som kommer. Ta vare på hverandre og May the force be with you!

Rørleggere må kunne mye mens jeg når lavmål.

Varmtvannskran

Jepp. Det går som kjent nedover med kreativiteten. Tynn og særdeles dårlig humor må tynes ut av det lille jeg har igjen før hr. Altzenheimer kjem å ringer på. Jeg er ingen utpreget praktisk mann. Jeg er flink til å legge fliser og bære ting. Stein for eksempel. Ikke bare en, men mange. Gudd å mye stein jeg har bært. Sikkert hele Grim. Men det var altså en rørlegger jeg tenkte på. Han må jo beherske mykje rør, og stusser, og nippler?, og kuplinger, og koplinger, og klemmer, og klammer. Det er ikke den ting han kan om faget sitt. Må til og med vite forskjell på en kald- og en varmtvannskran. Og sånn fortsetter nu dagan å gå.