Det har vært en stri dag på jobben. Stri, men gøy. En kunde skal prøve å få i land en kontrakt på et par milliarder kroner. Da må man jo trø til. Men da siste data var sendt, og powerpointen var nedkjølt satte jeg kursen hjemover. Til fots i dag. Her på sørlandet må en jo lufte vettet i blandt. Litt hustrig var det jo med et vindkast i ny og ned. Men med lue tredd ned over harddisken og hansker på tastaturtasterne bega jeg meg av sted. Fins ikke dårlig vær vett du. Stemmer kanskje det. Jeg merket vinden, ante uløkka på en måde, da jeg gikk over gangbroa ved Vollevannet og skuet ned bakken mot Varoddbrua. Skitt. Kanke se broa en gang. Ja, ja. Trakk lua ennå lenger ned, sånn ca. til navlen og gikk djervt østavinden og snoen midt i mot. Det ble egentlig kaldere og kaldere nedover bakken og oppover broa. Det sies at blodet trekker seg ut av ben og armer når en blir kald nok. Det er nå testet og bekrfetet. Men det er ikke bare blodet som trekker oppover og innover. Etter 160 meter i stiv kulings snøhelvetes motvind gikk det opp for meg at det finnes dårlige klær. Stilongsfrie dongeribukser varmer smått. Ballene var nå et sted mellom levra og armhulene på jakt etter lunhet. Resten pekte rett innover det og. Gudd å kaldt. Lårene føltes som ingenting og knærne som noe som satt fast i ingenting.

Men vel hjemme ordnet alt seg. Etter en time foran peisen klirret det mynt igjen i pungen, og kanskje jeg ikke har blå tær lenger imorgen tidlig.

Og dette på min sønns bursdag, Valentines Day, og The day after mothersday.

Jeg har blitt bønnhørt. Eller hørte jeg noen bønner. Brekkbønner. Sauebønder. Ferskvannsbrønner? Vet ikke helt. Jeg er som Øistein Sunde. “Trokke på gud og ikke noe særlig på djevelen.” Men det kom snø fra snøsamannen.

Den dalte ned som vakker blå swix for så å bli korrumpert av bakken og ble dreid mot SølvSwix for så å bevege seg inn i universalklisterets verden.

Men det er snø som ikke er regn.

Det er nok en gang dagen derpå. Som alle anddre dager,egentlig. Ole dro meg motvillig til tappekranenens hjemland . Vi kom, vi så , det rant.  Jeg starter rolig i dag tenker jeg. I et infall innetid og hardisklagringsplassrydding fant jeg disse bildene.

Jeg kan tegne. Eller kanskje fortid er mer riktig,- jeg kunne tegne. -en gang. Det er noe jeg savner. Tegninga.

Når første barnebarn dukket opp, en liten skrukkete gutt, malte jeg et bilde av helten min. Mowgli. Selv om Jean Claude, Dolph, Steven, Chuck og de andre er noen klamsvette tøffinger, har jeg aldri glemt min bandoms helt Mowgli og vennene hans i jungelen. Håper vesle

Lucas også vil huske han som en bra helt.

http://www.youtube.com/watch?v=ZU7B6lRVv6U

Men jeg har lyst til å tegne igjen. Finne roen og lysten, og ikke minst evnen, til å forsvinne inn i maleriet eller tegninga. Sist jeg tegnet noe ordentlig er ganske lenge siden. Kanskje bortsett fra et veggmaleri av istid i leiligheten.

Kanskje jeg tegner Tarzan neste gang. han er også tøff.  Jeg har forresten en egne nettside dedikert mine malerier. Den bør friskes opp igjen. Hmm. Jeg har en jobb å gjøre.

Inn i skauen igjen. Att jeg gidder. Men med en utpreget enkel tilnærming til enhver tankeprosess tar jeg enkle valg. På med sko, av med sko, spise mat, gå på do, våkne, sovne og så videre. Og mange av valgene er like, og kan videreformidles som ,- tradisjon, vane, tvangsnevroser, timelister, stemplingsmedarbeideroppførsel og så videre. Men altså,- inn i skogen på jakt etter spor igjen. Med lys i panna går jeg innover. Ekte 3D. Det ble faktisk 4D for regnet begynte å hølje ned. Men altså,- kanskje ser jeg et rådyr i dag. Eller et rovdyr om jeg er heldig. En venn av meg av langtvekkistansk opprinnelse var med å så på rådyr en gang. For at de skulle komme bare littebitte grann nærmere foreslo hun å lokke med kjøtt…..hmmm. Men altså,- jeg er av den perverterte sorten som blir en smule oppspilt og får farge i kinnene ved synet av elgbæsj, rådyrbæsj, harebæsj og orrebæsj. Analyze that! Ønsket om å se noe vilt og vakkert ligger der i bånn. Kanskje bak neste åskam, under neste rot eller på andre siden av tjønna. Kanskje der står det ei elgku og koser seg i ei duggfrisk myr. Kanskje en grevling løper og gjemmer seg. Kanske litt bæsj. En smule overrasket ble jeg da jeg så en lapp på et tre. “No shit!”. Tydelig en som ikke er like glad i bommelom som jeg og samtidig tror at elgen kan lese. Mystisk. Men,- det er jo det skogen skal være.

Prøv skogen i mørket. Men skaff deg noeslikt. Da blir alt så mye bedre. http://www.testvinnerene.no/2010/11/princeton-tec-apex-dual/

Avsluttet dagen med å se på http://www.filmweb.no/film/article381781.ece Trolljegeren. Fikk lyst til å ikke legge meg, men heller kaste meg inn i bilen og kjøre til Dovre. Men altså,- jeg sovna.

De sier så disse metrologiske instituttene. Vær forberedt på endringer av regionalt klima. Det kan bli voldsommere, større. Mer regn, mer snø, mer hagl, mer solfaktor 70, mer torskemagefarge, mer bratt, fler skred, færre skred. Med andre ord, så blir det så ymse. Jeg ser vel om trent aldri hverken på Storm eller Yr. Jeg bruker egentlige bare vinduet når jeg skal se hva slags vær det er. Etter lang tids omstendelige betraktninger funker det bra for meg. Men ikke alltid. Og slett ikke i går. Faen.

Akkurat som Yr var jeg yr. Tid for skitur. Masse gledesfølelser i kroppen. Jeg fyrer opp bilen igjen med magnetstativ fylt av ski og staver og har klister i lomma. Moseidrunden skulle tas, ca 10 km med vekslende terreng. Fra skrevende fiskebeinsbakker til krevende bakker. Er det forresten mulig å gå fiskebein utfor. Men etter 5 min i bilen pøsregna det. Når jeg smurte skiene skinte sola. Gode ski forresten, kjøpte de ifjor. Dyre, men tilpasset meg. På Moseidvarden skinte fortsatt sola, det var varmt og fint. Etter ca 45 min. skitur var jeg halveis og da bøtta det plutselig ned. Først regn, så tjukke flassesnøflak iblandet stormkast. Etter 10 min kom sola igjen. Men inni helsike. Jeg var ca halveis. klissblaut og håpløst skiføre. 3 cm plutselig nysnø gjør susen på klisterski. Gudd å tung heimturen var. Fiskebein utfor funker. Men jeg kom hjem te kona til slutt. Godt. Så om vindu er bedre enn yr står fortsatt ubesvart.

Kvelden ble avsluttet inne hos naboen som har verdens største hjemmekinoanlegg. Øl og Avatar i 3 timer. Ahhhhhhhhhhhhh.