Skiterroristen på Vennesla

Solen skinte dagen lang når jeg satt bak pulten min og så ut. Jeg skulle vært ute nå, det var jo alt for fint å sitte inne for en skogens mann. Som tenkt så gjort. Fra kontoret kl. 14, hjemme 14.30, mat, stilongs og votter, på do og så i bilen. Ved ski løypa 15.30. Min første tur til Naspevarden i Vennesla i år. Dette skulle bli en fin tur. Vandre inn i skogen, se solen gå ned og månen gå opp over vinterkledd landskap, snufs så vakkert.

Men! Onsdag kveld er ikke tid for skitur til Naspevarden. Denne kvelden var alle som var der fulle av adrenalin og blodig alvor. Løypa var fylt av wannabe Northuger. Jeg kunne ikke se hvem de var, for de kom jo bakfra og var 100 meter forbi i det jeg så fremover igjen etter å ha snudd hodet bakover for å se hvem som kom. Masse smale manneromper i tette skilongs med SWIX, Odlo, XL-1 med mer klistra til ryggtavla. Men jeg kan ane hva de tenker i det de så meg foran seg i sporet. På bakglatte smørefrie tuslet jeg på tur, og gikk fiskebein ved den minste motstand. Jeg ødela nok mange personlige rekorder på “Nasperunden” i går kveld. Sørga for mye inkapsla banning for tiltenkte Birkebeinere

Skibølla på tur.

Når det er sagt vil jeg takke MidtAgder Friluftsråd for ypperlig oppdatering og info på sinde heimesider. http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=F%C3%B8remelding

Et ord sier mer enn 1000 bilder

Vi har to dyktige datafolk på jobb. Han ene hjalp å installere et program. Det tok han kanskje 10 minutter. Etter at alt stoppa opp fant jeg ut at det var fullt a virus i den nylig installerte freewaren. Det tok han andre 2 timer å fjerne det som var installert.

Derfor lagde jeg ny header her, med ord som sier litt. Noen sier noe og andre igjen sier ingenting.  Akkurat som vennene mine, familien og egentlig. Noen sier litt, andre sier mye, de andre sier ingenting, og kona bestemmer alt. Slik er det bare. Eller er det bare silke.

Er det rart vi drekker.

En dårlig kamerat, som egentlig er god, har et dilemma. Et evig vanskelig spørsmål for oss menn som er gift, har dukket opp. Hvordan forstå sin kone. Han har en motorsykkel han liker. Sveve over viddene, gjennom skogene, over broene og slikt. Hans kone likte det også noen ganger. Helt til hun oppdaget trekken. Det trekker bak her, sa hun. Ja, vi er ute og kjører motorsykkel, sier han. Jeg vil ikke ha trekk, sier hun, og stiger av motorsykkelen.

Jeg vil ha en cabriolet, sier hun……………………………………………………….

Er det rart vi drekker.

Trend etter min smak

Endelig kom den. Eller det håper jeg i hvertfall. En trendspådom for 2011 er “wilderness”. En god venn av meg, som er en ypperlig designer, er i disse dager på trend og textil messe i Tyskland. En av trendene er altså Wilderness. Som skogens wannabe ble jeg glad. Jeg bor i leilighet, tar bussen til jobb og tilbringer dagen på en soft stol foran lysende skjermer. Men…når stemplingskortet tar kvelden og handleturen er unnagjort, finner du meg fort i skauen. Nå gleder jeg meg til at de som aldri har sett et tre eller trødd i ei myr kommer til å se ut som Monsen på tur. Trender og moter er spennende og dynamiske opplevelser for oss som driver med design. Det er rett og slett fasinerende. Les mer på http://heimtextil.messefrankfurt.com/frankfurt/en/besucher/trend/trends_2012/wilderness.html.

Glad jeg har familie jeg er glad i

Min bursdag ble god. Naturen var fortsatt kledd i hvitt. Bare for min skyld. Dagen var min. Min vakre kone, også hun kledd i hvitt, ønsket meg en god dag. Og det ble det. En morgen i sakte tempo. En skitur i enda saktere tempo. Fra Havsyn i Tveit kan en se IKEA i det fjerne. Og IKEA i det fjerne er akkurat der jeg synes det passer best. Jeg trenger hverken servietter eller stearinlys på Havsyn. Familieselskap men innslag av venner og obligatorisk 12 stemt bursdags sang varmet i hjertet. Fotballtrening på kvelden hvor nok en bursdags sang så dagens lys, denne gangen fremført av 7 svette menn. Hmmmmmmmmmm. En øl etter dusjen. Takk for en fin dag.

Kanskje kommer bussen

Og kanskje kommer kongen. Hva er oddsen for det? Jeg stod sammen med min snøvandte finske nabo og ventet på bussen altfor lenge. Det var rett og slett hyggelig. Tid til å skravle litt om nisser, snø og typen hennes på jæren. Men vi kan dette. Vi har vært ute en ventetid før. Så kom bussen, altfor sent, og proppa. Vi bipa oss inn med flexikortet og pressa oss forbi stresskofferter og ransler, votter og headsets. Sild i tønne på en dag med masse snø. Ikke fise nå.