Naspevarden 18.41, 06.03.2012

Snøen blirke kvitt meg så lett. I går øynet jeg håp om rim. Kjørte opp forbi Sødal, Gartneriet, Gangbroa, Kvarstein, Gotti gatekjøkken, Vennesla og Moseidmoen på jakt etter snø. Nok til å legge under skian. For første gang var jeg alene på parkeringsplassen hvor løypene begynner. Det var snø nok,- såvidt. Jeg gikk og jeg tenkte,-Gudd! Så flott. Helt alene innover skogen i skumringen. På ski på snø. Deilig. Jeg nådde varden når det mørkna. Litt skummelt var det jo, så jeg begynte å telle for å jage bort alt det nifse . På thailandsk. Jeg øver stadig. Jeg kom til 999 ( kaoraykaozipkao) i det jeg i bekmørke nådde bilen. Vet ikke hva 1000 er.

Og så var jeg ute.

Munch er oppskrytt.

Petter Olsen har bestemt at han vil selge sitt «Skrik» i New York 2. mai. Minstepris for Edvard Munchs mesterverk er satt til 80 millioner dollar. Det vil si sånn ca 453 328 000 kroner. Petter Olsen trenger sikkert disse pengene og de vel sannsynligvis gå til en god sak. Mange klager over at Skrik skal ut av Norge. Ikke jeg. Ved hjelp av en engangsgassmaske og Varoddbroen i bakgrunnen kan jeg se for meg dette kunstverket hele tiden. Billigere og bedre etter min smak. Munch er oppskrytt. Jeg er nedskrytt.

Munchs egne ord om sitt Skrik:

Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned – himmelen ble pludselig blodrød – jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger – mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.

 

A horny Bjørk

Vel. Dette trengte jeg ikke. I egne tomme tanker skled jeg sidelengs på isdekkede løyper på Bortelid. Egentlig nok med meg selv og balansenerven. Jeg tenkte på at det var 2 mars og allerede er fugler, blomster, og nesten bier, i gang med familieforøkende øvelser. Etter en uke med mildt og snøforsvinnende vær tror naturen det er vår og lar safter og sevjer få fritt spillerom. Beviset kom plutselig og uventet. Jeg datt nesten og klarte såvidt å stoppe i kanten av en bjørke skog. Og da stod han der! Klar som et egg! Ei Bjørk som var glad for å se meg. Får håpe det blir kaldere så han får roet seg. Litt tidlig for vår ennu. Men som bjørka så yndigt sa til meg,- “Never say never!”.

Bønnhørt!

Det snør i dag. Det er makt i de foldede hender. Det er makt i at en setter seg stille ned og ønsker noe intenst. Jeg tror på energier mellom mennesker og natur. Jeg tror på Mährta. Og nå vet jeg det funker. Jeg er blitt bønnhørt. Det har tatt noen dager med nedsmelting før jeg gjorde det riktig. De første bønnene jeg prøvde med var feil. Hva tenkte jeg? Red Kidney Beans? Røde Nyrebønner? Akkuratsom de skulle hjelpe. . . . Men så! I det jeg forstod at det var bønnnene som skulle høre på meg og ikke omvendt gikk det bedre. Når jeg samtidig fant frem de Stora Hvita Bønorna virket alt. Jepp. Storte Hvite Bønner var det som skulle til. Jeg ble bønnhørt og snøen kom. Den laver ned akkurat nå. Det at bønnene er økologiske og kan spises etterpå er et pluss.

Politiets Smalfilmklubb. Jeg beklager og dementerer.

I går stod det en lite informativ artikkel her på bloggen om Politiets Smalfilmklubb.

 Jeg tok feil, og må bare beklage.

Det riktige skulle være Politiets Kortfilmklubb.

Jeg ble høflig gjort oppmerksom på denne fadesen og ønsker selvfølgelig å rydde opp. Det politiet her holdt på med var audition til kortfilmsamlingen,- “The Fast and The Dangerous in Kristiansand”. De  filmer biler og dess fortere bilen kjører dess kortere film. Og sjansen for at du da går videre fra audition er stor. Jo fortere du kjører jo lengre blir du med videre. De som blir plukket ut får muligheten til å donere kjørerkort, samt bil, til en lengre oppbevaringsperiode. Og er du riktig dust og kjører veldig fort slik at filmen blir riktig kort, vinner du et opphold med kost og losji på fasionable Hotel Soning. Filmbransjen er spennende og Politiets kortfilmklubb tar med seg de som er farlige for oss andre videre. Godt jobba.

Politiets smalfilmklubb

De er ivrige amatørfilmfotografer. Som medlemmer i politiets kort&smalfilmklubb kan de bruke deler av arbeidstiden til å lage film. Det som overrasker meg er at de er så dedikerte i en stil. En form å filme på. De har valgt seg en sjanger og viker aldri. Uten å kjenne de personlig så vil jeg anta at de lager filmer om biler i fart. Forfra. Jeg har faktisk aldri sett at de filmer biler bakfra, fra siden, ovenfra, unnenfra, innenfra eller annenstedsfra. Lite bryr de seg om lyssetting og planlegging. Det er mulig det er slike dogmefilmer i stil med Lars Von Trier sine de streber etter. Lurer på om de i det hele tatt har et manuskript?

Startvansker i Stavanger med Google

Lykkelig farende avgårde. Det er mildt og isfritt på veien. Jeg skal utenbys på jobb. Langt mot vest. Forbi Tangvall. Forbi Feda. Til og med forbi Skurve Industriområde. Helt til der de prater litt rart,- Stavanger. Googlekartet skal ta meg med til hovedkontoret for en kunde. Stooor kunde. Dårlig kjent som jeg er så stoler jeg på Hr. Google. Jeg ikke bare aner, men ser at uglene titter frem fra mosen i det jeg svinger inn mot pilen på Googlekartet mitt. Små hus med pene hager med Stavangergrønne plener. Hovedkontor her? En telefon til kunden bekrefter at jeg er lurt av google. “Om du e på feil sted” spurte kunden. “Ehhhhhh. Ja”, sa jeg. Jeg ble høflig fortalt at det første av 6 møter var avlyst. Jeg var for sein, og måtte ei mil tilbage. Jeg intervjuet 5 ulike avdelingsledere i en stor bedrift om ting jeg ikke kan. Jeg skal fortelle dette om igjen til folk som heller ikke kan. Dobbel Dummies effekt. Kult og vanskelig. Men det er moro. Jeg treffer masse flotte folk og systemingeniører som har hue fult av forkortelser. Alle disse forkortelsene skal jeg fortelle til andre slik at de forstår greia. He, he. Det betaler seg å være en lur, men dum, sørlending noen ganger.

Become David and fight against Goliath.

ImageHill, hill. Jeg kjenner kvalitet når jeg ser det. Du kan væreImage enig eller uenig i budskapet, men høy kvalitet er dette. Det er reklameskaperne i byrået Draftfcb/lowe Group i Sveits som har gjort jobben for Greenpeace. Med illustratør Anatolij Pickmann i føringen med pennen. Flink fyr.

Se mer av tegningene her: http://www.behance.net/alpikmone , http://www.alpikmone.com/Home.html

Båndtvangstanker.

Hunden er menneskets beste venn. Hundeeiere derimot . . . . .

Jeg digger egentlig hunder. Flotte dyr og  noen av dem er virkelig menneskets beste venn. I mange år hadde jeg hund. Jeg opplevde masse med han, – boxeren Ludvig. Mange flotte turer. Jeg gråt når han døde.  Og jeg gråt hele uken som kom. Jeg har ikke fått meg ny, for jeg vet hva det kreves. En dedikert eier. Jeg digger hunder. Men mange av eierene digger jeg ikke så mye. En folkerik dag i skiløypene på Vennesla sammen med storfamilien, kom det en laushund. Det er båndtvang i alle lysløyper. Allikevel går noen dustete hundeeiere med hunden sin løs. og mot oss kom et lykkelig beist av en Berner Sennen hund uten at eieren reagerte. Jeg gikk for å stoppe bikkja og ropte til en mann lenger borte: “er det din hund?”.”Ja!”, sa han og så på meg. “Det er båndtvang her, det burde du respektere”, sa jeg. “Det er mange små unger her”, sa jeg. Han så meg aldri i øyan, men tok bikkja i bånd og forsvant.

Dagen etter sa jeg dette til to hundeeiere jeg kjenner. “Det erke så viktig å ha bikkja i bånd”, sa de. “Båndtvang er båndtvang” , sa jeg. “Noen er redde for bikkjer og går her fordi det er båndtvang og her kan de slippe å treffe på lause hunder”, sa jeg. “Det er ikke så viktig”, sa de. “Men kan ikke dere gå til skogs, for så å slippe hunden løs “, sa jeg. “Men kan ikke de som er redde for hund gå andre steder”, sa de.

Noen hundeeiere er ikke alltid menneskets beste venn.

Lilyhammer. Ikke bare nesten.

Norsk og fanden så bra. God Damn! Hill, hill til kreatørene bak denne serien. Som frydefull frivillig betaler av norske TV-lisenser, år etter år, gleder dette meg i min skeptiske sørlandske sjel. En norsk serie som overgår fordums finsk fjernsynsteater. Lilyhammer er rett og slett god underholdning. Karakterene som kommer og går. Alle med ingrodd personlighet og igjenkennelse for noen og en hver. Hill, hill til produsentene av dette. Serien ble jo et øyeblikk utsatt på grunn av “product placement”. Det vil si at kommerse interesser gav penger og produkter til serien og viste de litt for tydelig i TV ruta. Kanskje ikke så rart når produksjonsselskapet selv later som de er Evergood. Uansett. Hill, hill nok ein gång. Bra serie. Kommer sikkert en sesong to, men i år skal vist Steven Van Zandt bruke tiden andre steder enn Lillehammer. Eller kanskje ikke. http://www.digitalspy.co.uk/music/news/a365771/steven-van-zandt-bruce-springsteen-tour-is-my-priority-this-year.html