Det er nok en gang dagen derpå. Som alle anddre dager,egentlig. Ole dro meg motvillig til tappekranenens hjemland . Vi kom, vi så , det rant.  Jeg starter rolig i dag tenker jeg. I et infall innetid og hardisklagringsplassrydding fant jeg disse bildene.

Jeg kan tegne. Eller kanskje fortid er mer riktig,- jeg kunne tegne. -en gang. Det er noe jeg savner. Tegninga.

Når første barnebarn dukket opp, en liten skrukkete gutt, malte jeg et bilde av helten min. Mowgli. Selv om Jean Claude, Dolph, Steven, Chuck og de andre er noen klamsvette tøffinger, har jeg aldri glemt min bandoms helt Mowgli og vennene hans i jungelen. Håper vesle

Lucas også vil huske han som en bra helt.

http://www.youtube.com/watch?v=ZU7B6lRVv6U

Men jeg har lyst til å tegne igjen. Finne roen og lysten, og ikke minst evnen, til å forsvinne inn i maleriet eller tegninga. Sist jeg tegnet noe ordentlig er ganske lenge siden. Kanskje bortsett fra et veggmaleri av istid i leiligheten.

Kanskje jeg tegner Tarzan neste gang. han er også tøff.  Jeg har forresten en egne nettside dedikert mine malerier. Den bør friskes opp igjen. Hmm. Jeg har en jobb å gjøre.

Inn i skauen igjen. Att jeg gidder. Men med en utpreget enkel tilnærming til enhver tankeprosess tar jeg enkle valg. På med sko, av med sko, spise mat, gå på do, våkne, sovne og så videre. Og mange av valgene er like, og kan videreformidles som ,- tradisjon, vane, tvangsnevroser, timelister, stemplingsmedarbeideroppførsel og så videre. Men altså,- inn i skogen på jakt etter spor igjen. Med lys i panna går jeg innover. Ekte 3D. Det ble faktisk 4D for regnet begynte å hølje ned. Men altså,- kanskje ser jeg et rådyr i dag. Eller et rovdyr om jeg er heldig. En venn av meg av langtvekkistansk opprinnelse var med å så på rådyr en gang. For at de skulle komme bare littebitte grann nærmere foreslo hun å lokke med kjøtt…..hmmm. Men altså,- jeg er av den perverterte sorten som blir en smule oppspilt og får farge i kinnene ved synet av elgbæsj, rådyrbæsj, harebæsj og orrebæsj. Analyze that! Ønsket om å se noe vilt og vakkert ligger der i bånn. Kanskje bak neste åskam, under neste rot eller på andre siden av tjønna. Kanskje der står det ei elgku og koser seg i ei duggfrisk myr. Kanskje en grevling løper og gjemmer seg. Kanske litt bæsj. En smule overrasket ble jeg da jeg så en lapp på et tre. “No shit!”. Tydelig en som ikke er like glad i bommelom som jeg og samtidig tror at elgen kan lese. Mystisk. Men,- det er jo det skogen skal være.

Prøv skogen i mørket. Men skaff deg noeslikt. Da blir alt så mye bedre. http://www.testvinnerene.no/2010/11/princeton-tec-apex-dual/

Avsluttet dagen med å se på http://www.filmweb.no/film/article381781.ece Trolljegeren. Fikk lyst til å ikke legge meg, men heller kaste meg inn i bilen og kjøre til Dovre. Men altså,- jeg sovna.

De sier så disse metrologiske instituttene. Vær forberedt på endringer av regionalt klima. Det kan bli voldsommere, større. Mer regn, mer snø, mer hagl, mer solfaktor 70, mer torskemagefarge, mer bratt, fler skred, færre skred. Med andre ord, så blir det så ymse. Jeg ser vel om trent aldri hverken på Storm eller Yr. Jeg bruker egentlige bare vinduet når jeg skal se hva slags vær det er. Etter lang tids omstendelige betraktninger funker det bra for meg. Men ikke alltid. Og slett ikke i går. Faen.

Akkurat som Yr var jeg yr. Tid for skitur. Masse gledesfølelser i kroppen. Jeg fyrer opp bilen igjen med magnetstativ fylt av ski og staver og har klister i lomma. Moseidrunden skulle tas, ca 10 km med vekslende terreng. Fra skrevende fiskebeinsbakker til krevende bakker. Er det forresten mulig å gå fiskebein utfor. Men etter 5 min i bilen pøsregna det. Når jeg smurte skiene skinte sola. Gode ski forresten, kjøpte de ifjor. Dyre, men tilpasset meg. På Moseidvarden skinte fortsatt sola, det var varmt og fint. Etter ca 45 min. skitur var jeg halveis og da bøtta det plutselig ned. Først regn, så tjukke flassesnøflak iblandet stormkast. Etter 10 min kom sola igjen. Men inni helsike. Jeg var ca halveis. klissblaut og håpløst skiføre. 3 cm plutselig nysnø gjør susen på klisterski. Gudd å tung heimturen var. Fiskebein utfor funker. Men jeg kom hjem te kona til slutt. Godt. Så om vindu er bedre enn yr står fortsatt ubesvart.

Kvelden ble avsluttet inne hos naboen som har verdens største hjemmekinoanlegg. Øl og Avatar i 3 timer. Ahhhhhhhhhhhhh.

iPhone er som kjent livsledsageren til alle som har en slik en. Man blir faktisk litt bedre som menneske av å eie en slik epletelefon. Se! Å dæh! Naise! og Smooood, eller love ya er uttrykk som florerer blandt disse stolte eiere. En samling plast og metall har blitt til et elsket produkt, som til og med uttales pent.  – “aii faunnn”  . Det er viktig med lang nnnnnnnnnnn på slutten. Godd bedre om du kaller det en telefon, eller mob. Nei, takk.

Men som den undersøkende journalist jeg ikke er estimerer jeg at navnet har sin bakgrunn i mytologien. Romersk mytologi. Faun. iPhone =iFaun. Faunen er halvt menneske og halvt geit. (Mye likt oppførselen til iPhone eiere. ) Faunen er en manifestasjon av  ånder som hindrer mennesker å slippe til Romerne trodde Faunen sådde frykt og angst i mennesker som ikke var dens venn. Ikke helt ulikt iPhonen, spør du meg.

Jeg har selv sett voksne mennesker vippe på iPhonen sin og hyle ut i pur glede når et foto snur seg. SE! den ligner et ølglass. SE! jeg kan blåse inn i den. SE! den kan ta bilder av deg og gjøre deg skikkelig feit. Hmmm.

Jeg har en mobiltelefon med lommelykt, så da er jeg fornøyd.

For litt siden tilbragte jeg en uke i København. Det var sen høst, surt og kaldt. Eneste solskinn vi fant var på flaske. Selv om vesken var brun ble ikke vi særlig brune. Men varmet gjorde det. Målet for turen var å oppleve en mann ved navn Eckhart Tolle. http://www.eckharttolle.com/home/ Han holder foredrag om måter å være og tenke på. Leve her og nå. Det er en effektiv sammenblanding av alle mulige religioner og ideer. Nesten som essensen av gode tanker. Fra en stol på en scene trollbandt han lavmelt 2000 stk. i to timer. Leve i nuet. Be in the present. Fokusere.

For meg henger det nært sammen med mitt kreative yrke. Å tegne er å se. Se. Bruke nuet, og huet og følge med. Bruke tiden til å være her, uansett hvor du er. Bruke øyne og ører. Være til stede for de du er hos. Å ikke alltid prioritere mobilen dersom den ringer. (Jeg har oppdaget at det går an å ringe tilbake.) Være der for din famile og dine venner. Men i København så jeg også et trist navn. Kanskje en hus uten venner. Eller som jeg velger å tro. Det aller, aller første huset i København. Derav navnet, som så bare har blitt hengende ved. Lev i nuet. Det er det eneste som er mulig.

Det har vært en innholdsrik helg. Niesebesøk, familiemiddag, flatfyll, barnepass og isdans. Søndagens varmende solstråler var deilige hele veien gjennom mine noe reduserte lemmer. Reduserte av den foregående dagens nervøse alkoholkonsum. Men det er en del av spillet. Niesen og ungen og jeg dro ut på glattisen. Men ødelagte balansenerver var det godt å holde i tauet til akebrettet. Det var livslinen. Den holdt meg stort sett oppreist det meste av tiden og funket på samme måte som en utrigger gjør på en kano. Det var flott. Isen var befolket med lykkelilge mennesker. Noen på skøyter, noen med spark, andre bare gikk og datt, mens enkelte satt og stirret lobotomert men forhåpningsfullt ned i et hull i isen. Hvilken dag.

Om ettermiddagen satt vi niesen på bussen, og borte var hun.

Men i dag morges kom alle menns våte drøm  inn Topdalsfjorden. Først kom en diger heisekran, “Uglen”, inn til kaia for å hilse på den digre heisekrana som allerede står der. Og de løftet på en diger heisekran som skulle over på en ennå større lekter. WOW. Store ting!

Men så kom en ennå større ting. Vet ikke helt hva det er, men stor er den.

Pust og stønn, hjertet hamrer. 

Hverdagen går ofte i rutiner. Kjente, vandte, sedvanlige, forventede hendelser og oppførseler satt i system over tid. De fleste av oss opplever ikke noen hjerneaktivitet av vesentlig grad før sånn ca 11.34. “Hva er det til lunsj?” tenker vi. Dagene starter ofte med at vi våkner opp. Vi strekker kroppen så det knaker og slipper ut overflødig og oppsamlet veske og luft på ulike måter gjennom ulike åpninger. Avisen blir hentet av noen av oss. Stusser kanskje over at den ligger feil vei i postkassa mens hoften knuses på isen og tærne moses i dørsvilla. Og slik går no dagggan.

Men oh glede. Hverdagen vår ble snudd opp ned denne helga. Prinsessa kom. Formerly kronprinsesse, men akk, ikkje nu lengre. Barnebarna kom og ho ble dekronifisert. Fra en forblåst og iskald perrong ble ho fraktet til vår leilighet og  oppvarmet middag hvor hun selv sprer lys og varme. Helgen er ikkje den samme denne helgen. Hun bor i hovedstaden i Norge til daglig og det er fint å høre historier fra regjeringskvartalets nærhet.

Og gode klemmer ikke minst. Det er godt å kjenne at noen er glad i deg. For noen uker siden var broren på visitas og takk begge to for at dere snur leiligheten opp ned av og til.

Livet ekkje så verst når hverdagene er fine.