17. mai må være drømme dag for familien Meltzer. Hele landet går og vifter med designet til tipp-olderfaren. For det var Frederik Meltzer, født i Bergen, som designet det norske flagget Han var forretningsmann og politiker; og kjøpmann i Bergen fra 1802. Han stilte på stortinget og 17.mai 1821 ble hans flagg vedtatt. Kult. Han fikk til og med kongens autograf på tegningen. 
Hvordan kan du best hjelpe noen som sliter. I denne lille vakre animasjonsfilmen fortelles det noen evige sannheter om det å bry seg på den rette måten. Det kommer ikke av seg selv, men alle kan gjøre det. Det handler om å se hverandres ekthet. Det handler om å delta i en annens persons virkelighet. Være tøff og sårbar på samme tid. Ikke bare iaktta som på en film. Animasjonen er enkel, men mesterlig. Den forteller og beskriver det vi hører på en kreativ naivistisk måte.
Hill, hill til Dr Brené Brown som forteller og til
Katy Davis (AKA Gobblynne) som har animert. Og takk til Siw som viste meg filmen.
Du kan se Dr Brené Brown’s foredrag ‘The Power of Vulnerability’ her:
https://www.youtube.com/watch?v=sXSjc…
Hvordan kan du best hjelpe noen som sliter. I denne lille vakre animasjonsfilmen fortelles det noen evige sannheter om det å bry seg på den rette måten. Det kommer ikke av seg selv, men alle kan gjøre det. Det handler om å se hverandres ekthet. Det handler om å delta i en annens persons virkelighet. Være tøff og sårbar på samme tid. Ikke bare iaktta som på en film. Animasjonen er enkel, men mesterlig. Den forteller og beskriver det vi hører på en kreativ naivistisk måte.
Hill, hill til Dr Brené Brown som forteller og til
Katy Davis (AKA Gobblynne) som har animert. Og takk til Siw som viste meg filmen.
Du kan se Dr Brené Brown’s foredrag ‘The Power of Vulnerability’ her:
https://www.youtube.com/watch?v=sXSjc…
Muligens en annonse ikke alle forstår med en gang, men hill, hill til kreatørene i SørAfrika. De av oss som er glad i natur og ikke redd for mørket, nikker anerkjennende til disse bildene og kan være fint enige om at maglite er bra. Hill, hill til reklamebyrået M&C Saatchi Abel i SørAfrika med sin eminente Art Director Nick Liatos.
Det har seg slik at vi har et nært forhold,- mine kolleger og jeg. Vi åpner oss opp for hverandre og forteller og deler mye. Det er slik det er, og det er godt. Jeg deler kontor med en mann og ei dame. Fredrik og Siw. De forteller åpent om sine attributter og diskuterer lenge rundt tematiserte fnutter. Det hender de viser hverandre dotten også. Eller i det minste hvor den skal plasseres. Er det før eller etter slash. Det er ikke så ofte jeg tør avbryte deres intense samtaler, men det skjer. En dag ble jeg veldig interessert i hvordan det gikk med fnutten til Fredrik. “Foretrekker du enkelfnutt eller dobbelfnutt?”, spurte jeg mens Siw stod fast på at hennes attributter var å foretrekke. Jeg skulle egentlig aldri ha spurt, for de begynte å forklare. Det er ikke enkelt for en kreativ liten sjel med varig svekkede matematikkevner å dele kontor med to systemutviklere. Men jeg lærte i alle fall hva en fnutt var. Fortsatt litt usikker på dette med attributter.
Uidentifisert Flytende Objekt. Søvndrukken myste jeg opp og ut. Med skikkelig sovehentesveis og kinnsuglemerker kikket jeg tversover fjorden. Samtidig med at fingrene prøvde å gni vekk all sanda på innsiden av øyelokkene forsøkte jeg å forstå hva jeg så på. Pekefingrene var langt inni øyehula for å stille fokus på skarpt. Det var noe snålt der ute. Det lå helt stille. 
Avlangt med et menneskekropp oppi. Det så ut som en båt ved første øyekast. Men det lå jo stille? Og det bråkte ikke? Det så heller ikke ut til å ha hastverksstress til å komme noe sted? Dette var et mysterium. Etter en stund stakk mannen i farkosten lange pinner ned i vannet og hva skjedde? Først dreide tingen seg rundt, for så å bevege seg mot land og til slutt forsvinne bak en holme. GUDD! Hva hadde jeg nettopp vært vitne til. Har Korsvikfjorden fått sitt LochNess monster? Det 
var akkurat som om jeg hadde sett dette før, men klarte ikke helt å plassere det. Kanskje noe fra barndommen? Kanskje noe vi trodde var utdødd men som på en eller annen merkelig måte har overlevd i ly av Langholmen. Eller var det rett og slett en banebytende ny teknologi som i hemmelighet testes på fjorden her. Både Aker Solutions og NOV med sine brilliante ingeniører er jo like ved. Kanskje utprøver de et genialt miljøvennlig fremkomstmiddel. Et som bevarer freden og forstanden. Et som ikke forurenser og gir det mentalt overskudd. En måte å manøvrere på som gjør at du holder roen. Det tror jeg. Snart får vi vel se disse farkostene over alt. De burde rett å slett kalle dem for en RO- båt. Og tar jeg helt feil får vel jeg også legge meg inn til åre-lating som de fleste andre.
En dag i undringens tegn. Om bord i Sjøkurs. Skoleskipet til Sørlandets Sikkerhetssenter. Og mens barnebarna pekte og spurte sin uvitende bestefar om alle mulige uvesentlige ting gikk bestemor og mimret. Sjøkurs er et gammelt Hurtigrute skip. Og nettopp dette skipet hadde hun reist med som liten. Fra Harstad til Hammerfest. Men dette var Lucas og Isabella sin dag. Lucas brukte blant annet 20 sekunder ned alle trappene, mens han brukte 27 sekunder opp igjen. I motorrommet spurte den lille dusten hva den var, og hva det brukes til og hvorfor står den der og hvorfor det. Plagsomme spørsmål for en med mekanisk dysleksi. Heldigvis stod det smarte elever rundt om kring som kunne sufflere og korrigere meg. Etter møtet med elevene tror jeg SSS står for Skikkelig Solid Service. De fortalte og guidet og viste og var stolte. Og både bestefar og barnebarn ble litt klokere. Og da omvisningne ble avsluttet på 1. klasse med brus, kaker og kaffe var dagen komplett. Takk for en fin dag Sjøkurs.
Danmark leverte i uken som gikk. Det må være deilig å være dansk i Danmark når internasjonal oppmerksomhet setter dem alle under lupen. Og det de finner er så bra. Og danskene dro Eurovision i land så det sang. Jeg tror danskene har gjort Europa til et litt bedre sted å leve for mange. I et multimediehjerte som mitt var det bare av og til jeg la merke til artistene. det var scenen som stjal showet. Musikken ble som en jevn dur. Men så har jeg musikalsk sans som en 70 talls drivaksel også da. Innimellom slapp min blåøydhet scenen og så på artistene. Og det var ikke bare Polen som fattet min interesse, selv om de var et sikkert vårtegn. Men Østerrike. 
En smekker skjeggete mannskvinne stod å sang. Sangen la jeg ikke helt merke til bortsett fra at den var flott. Men denne dronningkongen. Dette vesenet som stod på scenen var vakkert. Og det vakreste var at Conchita Wurst fra Østerrike vant hele konkurransen. Hun ble stemt fram av de fleste land. Det betyr at veldig mange, enten likte sangen hun sang og så forbi hva hun er, eller at mange stemte nettopp for å løfte frem hvem hun er. Hun har gjort mer enn å ha sunget. Hun har løftet frem toleranse i kriker og kroker. Hun har vridd og vrengt på tanker i innelukka sinn. Noen ønsker henne sikkert fortsatt steinet. Men de er litt færre nå.
http://en.wikipedia.org/wiki/Conchita_Wurst
VG, Dagbladet og nå også NRK. Jeg har sluttet å lese VG og Dagbladet. Sensasjonsjournalistikk intresserer meg ikke. Jeg liker gode journalister som bruker språket til å beskrive og formidle hendelser. Gode som vonde. Og de finnes i VG og Dagbladet også, men de har også sin årlige Flåtthysteriartikkel. De liker å skremme. De liker å overdramatisere. Det liker ikke jeg. Ikke når jeg skal lese om hva som har hendt. Jeg liker rett og slett ikke forværrende journalistikk. Derfor leser jeg heller NRK nettnyheter enn andres nyheter. Og det var med skremt skuffelse jeg så sensasjonsoverskriftene i dag. En alvorlig hendelse, et masseslagsmål på en nattbuss, får en overskrift som leder tankene mot tragedien hvor tre mennesker mistet livet på en buss. Og jeg antar det er hensikten. Men når jeg så klikker til artikkelen og leser hva polititet sier:
Det skal ha blitt brukt både kniv og balltre under slagsmålet. Seks personer ble skadet, men ingen alvorlig.
– Ingen er knivstukket, men det er utøvd vold ved slag og spark, opplyser politiet lørdag morgen.
Fem personer ble pågrepet av politiet. Fire av disse er lettere skadet.”
Ingen er knivstukket, kun lettere skader altså. En dramatisk hendelse for de involverte, men tjener overskriften: Seks skadet i knivdrama! denne saken? jeg synes ikke.
Gudd å flaks. Det blir en dag i dag og ser det ut til. En dag som ikke var som i går og ikke som i morgen. En dag med en start utenom det vanlige. Finere enn i går. Jeg våkner og ser ut av vinduet. noen kilometer borte ligger Flekkerøya. Og i mellom meg og øya er det flatt. Helt flatt. Klokken er 7 og min strålende morgen starter på skyggesiden. Sola treffer ikke vårt lille paradis før klokken passerer 10.30. Men Flekkerøya ligger badet i duggfrisk morgensol der ute. Jeg tar min kaffe og går ut. Det er 6 kalde varmegrader og mine bare tær krøller seg i det våte gresset. Men Gudd. Ikke en lyd, ikke en krusning, ikke et vindpust. En god kopp kaffe i hånda. En kone som sover der inne. Og vakre Flekkerøya der ute. God morgen hele verden. Det blir en dag i dag og.
! 