!

Entreprenørene BRG gruppen og KruseSmith har gjort jula litt bedre for oss som bor på østsiden av byen. Vi som passerer Rona hver dag. Nedenfor og i  utkanten av en lang sving på en høy bro på en fin E39 er det et byggeprosjekt i regi av de nevnte entreprenørene. Byggeprosjekt er i utgangspunktet kun til bry. Boredrillesnekrebråk, lastesementtungebiler, skumle menn i selvlysende klær og er massivt rot. Et helsikes logistikkkaos å ha i nabolaget.

Alle forbipasserende i den lange svingen på E39 kan se 2 høye kraner,- om de vil, der de suser forbi. De fleste legger nok ikke merke til “just-another” byggeplass. Ikke før det blir mørkt. Det er først når det blir mørkt og du ikke kan se byggeplassen at du legger merke til den. Byggeplassen gir meg en god julefølelse i all sin surrealisme. Det er så flott at de har pyntet med julelys i hele kranens stolte storhet. De er pyntet for at jeg skal se dem. Takk kjære heisekran og de som eier deg. Takk for det lille ekstra. Det er jul i lufta over Rona. Kanskje nissen finner oss lettere nå?

Som relativt erfaren reklamedust så jeg en lovnad her om dagen som enten er utrolig drøy eller som er helt fantastisk. Jeg er ikke sikker, så jeg skal ikke påstå noe som helst. Men den sørlandske inngrodde kristenskeptikeren i meg trør til når et firma lover “alt mulig” . Det er jo egentlig slik jeg vil ha det. Jeg vil gjøre minst mulig og de jeg betaler for å utføre et stykke arbeid vil jeg skal gjøre mest mulig. Men “ALT MULIG”.  Kanskje jeg skulle prøve dem en dag og se hva som skjer?

Etter lang tids fravær fra offentligheten og royale oppdrag er vår sørlandske kronprinsesse tilbake i rampelyset. Et nakkeproblem er løst og operasjonen var vellykket. Kronprinsparet er til tider begravd opp til nakken i arbeidsoppgaver. For Mette Marit sin del er de nå naturligvis blitt færre.

Ole hadde et oppdrag. En mening med livet. Han har funnet svaret. Han har nådd målet. Han har fått nettkjenning og truffet spikeren på hodet. Etter utallige mislykkede forsøk og mange våkenetter med lys og lykter som har brent ut lykkes min venn. Med like stor besluttsomhet som Kong Arthurs riddere i jakten på The Holy Grail og med like innbitt galskap som Gollums higen etter ringen har denne mannen lett etter en begrunnelse på vegne av oss alle.  Bevis på at Øl er sunt. Og min venn Øle  fant det til slutt. Bevis. Uomtvistelig, Utvetydig. Hevet over enhver tvil. Ole har fått skeptikerne til å stilne. Kritikerne har lagt pennen på hylla. På vegne av oss alle Ole. Takk.

“Et forskningsprosjekt som ble nylig presentert i fagtidsskriftet Neurology og på et seminar om øl og helse i Brussel tyder på moderat inntak av øl eller vin kan redusere risikoen for å utvikle demens.”

Renser kroppen
Øl overgår vann når du gjelder rensing av nyrene, og senker dermed risikoen for nyrestein.

Sunt for hjertet
Øl inneholder vitamin B6 som senker nivået av homocystein, en aminosyre som kan forårsake hjertesykdommer.

Mange eksperter mener at menn trygt kan drikke opp mot tre alkoholenheter hver dag uten at det er skadelig. Det vil si tre flasker pils, tre glass vin eller tre drinker.

Les mer her: http://www.omag.no/livsstil/olmage_er_bare_pissprat

Inngangen til Julen og dens forventede kaloriinntak er ikke ulikt fotball treninga. Året har vært fint og du føler deg bra. Jeg spiller fotball hver søndag. Ambisjonene utad er minimale, men vi  har alle en liten Ronaldo innabords. Og det gikk opp for meg at fotball og julefeiring er ganske likt.  Tenk deg : Du er i fint driv. Du føler deg vel. Selvrespekten er på topp og du har ballkontrollen i takt. Små gledesutbrudd etter vellykkede dribleserier. Kroppen fungerer og det føles godt når svetten pipler og lungene bygges opp til nye utfordringer. Medspillere og motspillere jubler og hater. Alt etter som. Etter mange måneders løping og spilling i gymsalen med gode kamerater er du på topp. Med ballen i beina er du på god fart mot scoringsposisjon . . . .

. . . . . . . og så møter du ribbeveggen.

God mett jul!

I disse juletider er det mye som disser. Noen er faktisk dissidenter, mens andre dissekerer. Hos andre er det tiltagende anatomisk dissing her og der. Det er mat og ribbefylte krumkaker med juleeggedosis over alt. Fristelser, fristelser, fristelser.  . . Og så riskremen da. Hvilken forbanna urettferdig fristelse. Dette hvite fløyelsmyke stoffet med små tyggbare riskorn er noe Jesus fant opp. Så godt er det!  Etter at en først har nytt en god porsjon med tradisjonsrik julemiddag, kommer riskremen. Egentlig burde en servert riskremen først, slik at en lettere kunne planlegge hvor mye middag en skulle spise. Jeg antar det er for de fleste som det er for meg. Hovedretten lar seg lettere begrense enn riskremen. På jobben min hos Blank serverte vi et godt utvalg av mat fra Trine på Gården på en julekundefest her om dagen . Alle nøt de ulike rettene og praten gikk lett. Men så kom riskremen. Etter en abstinensfylt tredje gangs forsyning ble det rett og slett en trykket stemning . . . .