Mobboffer slår tilbake!

snowman_payback_tommetanker“Jeg skriver dette fordi jeg har fått nok av mobbingen. Jeg ble lei av alle sure innlegg og oppfordringer til selvmord og nedsmelting. Her har jeg ofret meg selv i lang tid for å gjøre det lyst og trivelig i en mørk vintertid. Ikke nok med at jeg først blir kastet ut fra stor høyde for så å lande på måfå en eller annen iskald plass. Nei, – er jeg uheldig og lander på en vei blir jeg overkjørt, bortvist og nedsaltet. I terrenget opplever jeg å bli tråkket på, tisset på og av og til bommelommet på. Noen gnir kjemikalier under skiene som de så gnir inn i meg, samtidig som de stikker staver i meg. Ondt, ondt, ondt. Og avisene har etter påske bare skrevet om hvor mye de ønsker å bli kvitt meg, og hvilke store problemer jeg forårsaker. Det smerter mitt hjerte. Jeg skal snart forlate dere alle for en stund . . . . men før jeg går får dere dagen i dag. He, he.

Hilsen Hr. Snø”

lei og jeg orker rett og slett ikke mer. I flere måneder nå har jeg gjort mitt beste.

I år er de skikkelig irriterte

ett_år_siden_tommetankeret_år_siden_2_tommetankerFor akkurat ett år siden tok jeg bilde av noe håpefullt ugress langs en stygg taggevegg. I dag tok jeg bilde på samme sted. Livets rett i usle strøk må vente i år. De sto der i fjor,  langs veikanten i ferd med å dekke lagerveggen. Ugresset som gjør veikantene fine. Ugresset. For akkurat ett år siden foreviget jeg dette ukruttet. Ivrige planter som vokser 10 cm i døgnet når de først slipper til. Men i år holder kong vinter dem nede. Under en halv meter frossen brøytekant ligger de. I år må de vente. Gudd. Jeg syntes jeg hørte eder og forbannelser fra nede under snøen. Ugresset er “pissed”. Gleder meg til å se hva de finner på når først vinteren stikker av.

Bussbu i soloppgang.

bussbu3_tommetankerbussbu_tommetanker“Bussbu i soloppgang” overgår  “Elg i solnedgang”. Godt at jeg tar bussen. Hver morgen når jeg lykkelig går av bussen ser jeg ei vanligvis trist bussbu på andre siden av vegen. Men ikke alltid trist. Noen morgener er den vakker. Rim, dugg, dritt og asfaltstøv har lagt seg på glassveggene i den ellers så stygge bua. Den motar solens morgenstråler. Den blir opplyst, den gløder. Den blir fin i all sin stygghet. Stilig. Jeg er glad jeg er glad i å ta buss. Hvis ikke hadde jeg ikke sett dette.

Tidsklemmegaranti

160_prosent_jobb_tommetankerØnsker du å jobbe altfor mye. Ønsker du å ikke ha noe ekstra tid. Ønsker du å jobbe 2730 timer i året. Ønsker du å jobbe 13 timers dager. Ønsker du all denne tiden sammen med bråkete elleville sukkermetta unger på speed. Ja da er dette stillingen for deg. Gudd!

40 meter dobbelspor savnet.

snø_savnet_tommetankerSkulle du ha sett! En frekk faen har vært i skogen og nappet vekk 40 meter av løypa mi. Mine varig svekkede etterforskningsevner umuliggjør også en løsning på mysteriet. Jeg får heller ta med litt snø neste gang. Eller muligens si hallo til våren. Turene mine på ski innover upløyd snø med retning Havsyn er over for i år. Men takk Tveit, Dønnestad og Havsyn for opplevelsene dere har gitt meg. Det har vært grobunn for tomme tanker i alle de turene.

Jeg er redd. Er han?

north_korea_kim_jung_un_2012_4_13Det er så trist når folk blir så redde for å forstå at de roper så høyt. Og noen ganger blir det farlig. Nord-Koreanerne? Hvem er disse menneskene  som vi vet så mye om. Disse gale, indoktrinerte, syke, krigshissende tullingene der nede et sted. Det er så mange som sier så mye, som vet så mye. “Alle er gale i Korea.” Jeg går ut fra at de som sier mye, vet mye. Dem skal man høre på. Eller kanskje det ikke er slik. Kan det være at mange av de som sier mest, vet minst. De bare liker å rope høyt.  Og de som vet mest vet ikke hva de skal si. Noen sier mye fordi de er redde og noen sier lite fordi de også er redde. I Nord-Korea går det rundt en menneskeskapt gud. En liten mann som arvet gudebegavningen etter sin far. Hans hoff av medaljetunge menn i litt for store uniformer er hans stemme. De holder sitt hode høyt og snakker høyt og like stramt som buksebretten. Jeg lurer på om han er redd. Om generalene er redde. Vet han for lite. Jeg vet at han gjør min venn redd. Hun er fra Korea og har familie i Seoul. Denne redde lille mannen med sine lydige redde  befolkning gjør henne redd. Og det kanskje fordi han selv er redd. Det er så trist når folk blir så redde for å forstå at de roper høyt at de ikke kan høre sin egen stemme. Jeg håper ingen av dem starter en krig som de kanskje ikke selv forstår. Samfunn bygget på frykt er skumle. Jeg er redd og vet for lite.north_korea_us_nuclear_talks

Vet du at ski kan lese!

ski_og_staver_tommetankerNy lærdom og visdom finner sjelden leirplass inne i mitt lille hode. Det finner en bålplass, eller rettere sagt en plass i bålet, og derav den svake røyken som av og til sender signaler ut av ørene mine. Men her i dag morges trakk jeg inn ny lærdom. For første gang gikk det opp for meg at ski kan lese! På tommetanketuslingen min fra bussen mot jobben passerer jeg hver dag en nedtagget rødmalt bygning i skogen. I dag stoppet jeg opp, så på den uforståelige taggingen, og hva ser jeg? Jo! Der står det faktisk et par ski og staver langs veggen. Hmm..

På (h)opptur med familien.

Lavt svever de og blide er de. Både nye og gamle nordmenn tok sats og søkte seg nedover i bakken. Lette fortvilt etter den siste lille oppdriften som ville strekke lengden lengre. I uprovoserte nye stilarter imponerte hopperne sitt fåtallige publikum. De store lengdene kom aldri og ettersom konkurransen skred frem ble unnarennet brattere og brattere, hopp_øynaheia3_tommetankernærmest et stort hull. Til slutt måtte juryen kansellere og avbryte rennet etter at en eldre fyr med tomme tanker gjennomførte et hopp totalt uten stil og lengde. Han skyldte på forholdene. “Altfor stor ned-drift”, påstod vedkommende. Protesten ble avslått. Men selv uten oppdrift ble det en opptur. Øynaheia i påskestemning. Fantastisk.

The more you run. The more you erase. Hill, hill

Centauro_CheeseburgerFettet forsvinner. Eller burde forsvinne. Løsningen er like enkel som annonsen.. Godt jobba igjen fra Brasil. Hill, hill til Art Director Leo Maicas i reklamebyrået Publicis Salles Chemistri i  São Paulo, Brazil.Centauro_lasagnaCentauro_Pork Ribs

http://www.salleschemistri.com.br/

Skattenytt for norsklærere, eller aprilsnarr som ingen skjønner?

skattenytt_tommetanker1. april. Narringens dag! Er det rart en drikker! På skatteetatens nettsider har en medarbeider et forklaringsproblem, eller så er han rett og slett en morroklump. Muligens et resultat av vel mye alenetid foran skatteetatens lett pirrende og erogene paragrafer og statistikler. Norsklæreren til vedkommende bør også ta et ansvar og ha et forklaringsproblem. Det er sannsynligvis et resultat av indoktrinering, hjernevasking, kroppsfiksering og tallfetisjer. Stockholmsyndromet er vel og inne i bildet. (Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati  for sine kidnappere.) Personen bak setningen er fanget i medynk og mykkjensle for vakre skatteformuleringer med uforståelig mening som ingen kan begripe. Eller er det en intern 1.aprilspøk?

http://www.skatteetaten.no/en/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Uakseptable-skatteopplegg/Aksjesalg-og-etterfolgende-fisjon–ulovfestet-gjennomskjaring/