!

1. april. Narringens dag! Er det rart en drikker! På skatteetatens nettsider har en medarbeider et forklaringsproblem, eller så er han rett og slett en morroklump. Muligens et resultat av vel mye alenetid foran skatteetatens lett pirrende og erogene paragrafer og statistikler. Norsklæreren til vedkommende bør også ta et ansvar og ha et forklaringsproblem. Det er sannsynligvis et resultat av indoktrinering, hjernevasking, kroppsfiksering og tallfetisjer. Stockholmsyndromet er vel og inne i bildet. (Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati  for sine kidnappere.) Personen bak setningen er fanget i medynk og mykkjensle for vakre skatteformuleringer med uforståelig mening som ingen kan begripe. Eller er det en intern 1.aprilspøk?

http://www.skatteetaten.no/en/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Uakseptable-skatteopplegg/Aksjesalg-og-etterfolgende-fisjon–ulovfestet-gjennomskjaring/

Jeg har ei hytte. Ei sommerhytte. Bildet er tatt i hytta. Den har 100 meter strandlinje med svaberg og naust proppa med kroker, sluker og vester. Den er vant til bikinier og badebukser, våtdrakter og svømmeføtter. Solfaktor, rægår, krabbår og øl. Det er ei sommersørlands-solbadehytte. Og vi bor der nå. Fra hytta ser jeg havet fra kjøkkenet, stua og overalt ellers. Muligens jeg er passe dust da jeg tar på meg skiskoene, kjører i 20 minutter til Dønnestadland hvor jeg tar på meg skiene og går innover og oppover skogen til jeg kommer til et sted hvor jeg kan se havet. Havsyn. Gå så langt bare for å se noe jeg så når jeg åpna øynene i dag morges. Og tilbake igjen tørker jeg skisko istedenfor svømmeføtter. Det er egentlig feil, men så er det så riktig. God påske videre.

“Dvergsnes,- en aldeles fabelaktig halvøy i et område som syder av overskudd og som gir oseaner av positiv energi.”, sitat Skanska.

Ahh, så deilig. Jeg føler overskuddet og kjenner oseanene av positiv energi skylle innover meg. Vi er heldige vi som bor på Dvergsnes som syder av overskudd. Det er kanskje på kontoen de mener, for tomtene er dyre. Noen bor i en “Moderne idyll”, som megleren kaller det nyutbygde området. Og det var det. Før det ble solgt. Før. Utbyggerne klarte å månelandskapifisere idyllen. Og de Moelven-inspirerte klossene som popper opp altfor nærme hverandre kan vanskelig assosieres med idyll i min tankeverden. Men meglerne må jo selge og vi må jo bo. Jeg er subjektiv så det holder siden jeg selv bor jeg like ved. I en gammel idyll. En forblåst idyll som har stått her før Skanska og ABCenter fant frem dynamitten. Og det var en ting porspektene glemte å fortelle om,- . . . vinden.

“Forblåst steinrøys!” er kanskje mer korrekt beskrivende. Men muligens ikke like selgende. Ett blikk opp på reklame-vimplene til den nærliggende 123 bensinstasjon-automaten kan gi et hint om de lokale vindforholdene. Fordelen med all vinden er jo de “oseanene av positiv energi” som blåser inn over oss.

Yeah right.