Andre Bringer Bedring Anders

Posted on by tommetanker

Jeg følger ikke med på rettsaken. Men fikk med meg at noe skjedde her en dag. Noe drapsmannen sa eller gjorde utløste nok en gang en kollektiv reaksjon. Sangen “Små Barn av Regnbuen” ble benyttet av Breivik og satt i et dårlig lys. Folkets reaksjon tok den inn i et godt lys igjen. Stilig. Jeg er stolt av den norske væremåten nå. Istedenfor å bringe frem hat, protestaksjoner og sinne, bringes det frem håp og samhold. Roser heves, klemmer gis og hender holdes. Kult. Og jeg måtte bare lese teksten. Den er fin. Hill, hill til Lillebjørn Nilsen.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
Plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for og slåss.
Noe stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Men si det til alle barna!
Si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Kyr og apekatter i Sør-Korea. Hill, hill.

Posted on by tommetanker

Humor i annonser må man ha. Og fra reklamebyrået Cheil Worldwide i Seoul, Sør Korea kommer vedlagte annonser. Melken med banansmak kommer jo selvfølgelig fra kuer som blir foret med bananer av apekatter. What else? Flott foto og bra manipulert. Art Director Giho Lee har gjort en enestående jobb, eller som æ sier; Godd å bra.

Og hilsen til MiKyung fra Korea som bor i Norge men som akkurat nå er akkurat der, i Korea.

http://www.cheil.com/global/work/portfolioList.jsp

God reklame fra Romania overlever alt.

Posted on by tommetanker

Dyktige kreatører over alt. Det er godt å se. Annonsen for Varta skjønte jeg ikke med en gang, men så – – – – – he, he og hill, hill. God ide fra et godt hode. I rekalmebyrået Publicis i Bucuresti, Romania sitter Art Director Cristian Anton som har jobbet ut denne motstandsdyktige annonsen. Lommemlykta tåler virkelig alt, – annonsen også. Samme rekalmebyrå   ( http://www.publicis.ro/  ) har og laget annonsekampanjen for ikke å tekste mens du kjører. Kule de og.

Skummelt, kreativt, nifst og hæææærlig fra Veslefrikk Barnehage

Posted on by tommetanker

Nok en gang i tomme tanker gikk Tomm. På vei mot ingenting med ingenting i hodet. Kling, kling og bling. ???? En lyd fra oven. Hæ? tenkte jeg og vred pupillene oppover og inn i nyutsprunget bjørkeløv spredd utover tynne våryre bjørkegreiner. KLING; KLONG. Hæ? Hallusinasjon? Fritt vilt? Ondskapens Hotell? Blair Witsch Project? Det gikk kaldt nedover ryggen. Gåsehud og krymplever. Pupillene mine møtte pupillene til en sardinboks, en leverposteiboks og en makrellitomatboks. De stirret fanden meg tilbake på meg. Etter klyp i armen, spark i ballan, 3 minutters meditasjon, angrepille og lykkepille snudde jeg hodet oppad igjen. De hang der ennå. Alle de gule boksene med bruskorkneser og pupiller dinglende inni plastikkøyne. Stilig egentlig, og innenfor gjerdet lå Veslefrikk Barnehage. Får håpe det er en sammenheng.

Petter not so Smart og en barndomskamerat

Posted on by tommetanker

En ny fin tur i skogen. Jeg gikk i skogen ved Fivann og følte skogens ro, ha, ha. Det er ikke akkurat ro is skogen i disse dager. Overkåte meiser, spurver, troster og stær lager de vakreste yder fra trærne for å lokke sin utkårede bak en trestubb for å “ha” seg. De eier ikke blygsel, skam eller sørlandsk standard disse bevingede elskovssugne fjærkreene. Og det var da jeg så han,- Petter Not So Smart. Den ukjente broren til Petter Smart som var min helt, – helt til jeg ble en meter og 20 høy og Modesty Balise tok alt fokus. Donaldbladet jeg fikk av mamma var alltid litt gøyere hvis det var en Petter Smart historie med. Han ble en slags barndomskamerat for et kreativt tomt hode. Det var alle gutters drøm å bli så smart og lage så mye kule greier som han gjorde. I skogen ved Fivann traff jeg altså hans  sin mindre smarte tvillingbror. nebbet stakk ut av et rottent bjørketre i form av en sopp. Stod bare der. Sa ingenting. Kanskje han nøt fuglenes elleville vårjubel. Muligens det var bare meg som så han, men han startet The Wayback Machine hos meg.

http://www.donald.no/default.aspx?section=artikkel&id=14590

Raising the Roof. Hvor stor er din takhøyde.

Posted on by tommetanker

Det er så lett å se gjennom dem. Gå utenom dem. Gå rundt dem. Det er så lett å ikke se dem. De hjemløse, de fattige, de sultne, de tiggende, de skitne, de annerledesfolka, de som ikke tror det samme som deg. Dette gjør foreningen Raising The Roof i Canada, noe med. De hjelper hjemløs ungdom. Og reklamebyrået Leo Burnett i Toronto med Art Director Anthony Chelvanathan har hjulpet de med denne kampanjen. Hill, hill.

http://www.raisingtheroof.org/

http://www.marketingmag.ca/news/agency-news/leo-burnett-toronto-brings-home-andy-awards-50346

Pimp my Ride Norge!

Posted on by tommetanker

Konseptet er enkelt og genialt. Man tager et gammet kjøretøy, eller noe som en gang var et gammelt kjøretøy. Man overlater denne installasjonen til eksperter. De beste av de beste motorfremkomstmiddelopppusserne. Pussing, sliping, hamring og bøying. Ett og annet pust i bakken og knips og lakkering så har men et fremkomstmiddel  folk snur seg etter. Slik er det også i Korsvikfjorden. En ilanddrevet motorkasse med fremtiden bak seg var klar for den store reisen til de evige jaktmarker via en ildofringseremoni, – St. Hans bålet. Men så var det en 4 åring med sans for motor som ville det anderledes. Jeg sier det bare: Pimp my Ride.

Ønsker du flere episoder, gå til Viasat4: http://www.viasat4.no/pimpmyride

Kom skal vi danse veivals med hvitveis.

Posted on by tommetanker

En telefon fra hjemmet. “Kan du ta bussen hjem i dag?”. “Ja”,- sier jeg. “Selvfølgelig”,- sier jeg. Men jeg mener det ikke helt. Det har vært en stri dag på jobben. Mye hopp og sprett og fokuserte tanker. De siste to timene med filmopptak sammen med en rikskjendis. Så jeg er sliten i holdet. Det hadde vært godt å bli hentet i dag. Men i dag passet det altså ikke. I lett forbanna duskregn tok jeg muggent fatt på den 15 minutters turen til busstoppet. Jeg syntes synd på meg selv. Jeg syntes jeg hadde det ille. Jeg tror jeg har det værre enn de fleste her til stede. Men så traff jeg på HAMM. Og hamm hadde det værre. Han var bundet fast , nei stroppet fast, på et lasteplan. Lurer på hva han hadde gjort for å fortjene dette. Kanskje han hadde danset vals midt i veien? Hmmm. Dette gikk jeg nå å undret på helt til jeg kom inn i det lille skogstykket jeg må passere. Og der sang de i mot meg. På rekke og rad strakk det hvitkledde koret seg for å se på den tullingen som kom tassende i sine tomme tanker. Jeg hilste, og de jublet tilbake. Jeg jublet og. Hvitveisene er mine venner hver vår. De fyller skogen med vakre stille toner.

Jeg er glad jeg måtte ta bussen hjem i dag.

Irriterende Bad Teddy møtte mafiametoder.

Posted on by tommetanker

Husarbeid, håndarbeid samt andre forefallende og påtvungede arbeidsoppgaver kan til tider være kjedelige. Ja en kan rett og slett bli drit lei av det en holder på med. Så lei at tankene fyker, hjernen legger seg død, og en transelignende tilstand sniker seg inn i lillehjernen. Tomme tanker fyller Tomm sine tanker. En går inn i et stort intet mens en allikevel fortsetter med det en holder på med. Slik var det en dag for meg også.  . . . . .  . . . . Jeg la fliser på kjøkkenet. Irriterende små fliser. Bittesmå firkanter ble lagt på veggen. En etter en. En etter en. En etter en. Da så jeg en liten bjørn som stirret på meg. Den stod der og gjorde ingenting, mens jeg gjorde alt. Ingen tilbud om hjelp fra den kanten nei. Time etter time stod den der og iaktok meg. Til slutt var det nok. En gammel mafiametode ble tatt i bruk. Litt fugemasse i en kopp og et fullt badekar gjorde susen. Jeg er ikke stolt av det, men bjørnen ser ikke på meg lenger.

PS. Jeg fikk et forklaringsproblem, når barnebarnet spurte etter den lille bamsen.

PS 2. Kjøkkenet ble fint og er nå til salgs sammen med resten av leiligheten.

Black Moose, Sabrura og spiste Sushi. Hill, hill.

Posted on by tommetanker

Kult. Nasjonalromantisk Sushi. Et snitt av gammal rosemalingskultur kombinert med fæsk og moderne formspråk. Jeg er imponert over bunadsslipsene fra SPTZBRGN(  http://www.sptzbrgn.no/index.html )og kulheten folket der har bygget opp rundt produktet. Fra Trondheim kommer BlackMoose (  http://www.facebook.com/blackmoose ) kreatørene. Dyktige folk med et djervt syn på design og form. De rykker på en måte opp tradisjonell kreativ tankegang. Rett og slett flinke. Skulle ønske det var meg som har laget dette. Sabrura Sushi & Sticks åpner i Trondheim på Byhaven 27 april.