Dekkoperasjon på Lund

Konspirasjoner og cover-ups. De omgir oss uten at vi i vår sørlandske mellomkristne bedagelighed legger merke til det. Det er rart hvor lite vi ser og hvor mye vi ser vekk. Det er sant at vi ofte ser det vi vil se. Farget av kjærlighetens slør eller av alkoholens utviskendes evner. Eller kanskje vi ikke ser fordi vi stirrer for mye på vår egen navle. Egentlig rart at vi ikke går i veggen oftere siden blikket er så innoverretta. Alle burde begynne å gå med hjelm etter min mening. På vei til jobb så jeg den perfekte dekkoperasjon i ly av et firma som ikke legger skjul på noe. Til og med et perfekt dekknavn.

Dekkmann. Skulle du ha sett?

Morgendagens ingeniør

Selv er jeg et matematisk antigeni. En dobbel minusalgoritme i phytagoras univers. Rett og slett lavintressert i plusser og minuser. Mitt forhold til tall er at jeg takker gud for lønna som kommer inn og at han kjenner kontonummeret mitt. Der stopper min interesse for siffer. Ingeniør kunne jeg aldri har blitt. Aker Solutions, TTS Energy, Kværner og National Oilwell Varco er alle bedrifter jeg jobber for, men ingen av de ville noengang ansatt meg dersom det var tekniske innretning jeg skulle bidra med. Men jeg kjenner en. En liten 4åring som nok går forbi sin bestefar i strukturtenking ganske snart. Her en dag tok jeg ut en liten drill og en eske skruer. Plankebitene lå allerede utenfor. Fantastisk hva han kan lage. En og en halv time senere stod den der; En redningsbåt med vannkanon, overvåkningskamera og lang sikkerhetskran.

Skikk og Bank fra DNB og TRY

Nylig fikk jeg en oppvåkning. En skikkelig skallebank. Og det fra en nevø som usannsynlignok jobber i bank. Han tipset meg og viste meg. En behagelig overraskelse fra bankvesenet. Og det er ikke ofte det skjer. Dette vesenet som bare er stort og fyllt av tomrom og penger. Et korrekt, men uspennende univers. Der er det tall og ikke tull som gjelder. Og slikt er det kanskje ikke rart at det har blitt. Det er jo banken som eier nesten alt vi eier. Vi har levd med at bankene er ultrakonservative til tåtuppene. Som kreativ kreatør er det ikke ofte jeg sier wow til noe fra en bank. Men nå. TAKK DNB. WOW.

Den Norske Bank, – DNB, har gått gjennom en visuell ansiktsløfting. En ny innpakning av innskuddene våre. Det nye grafiske utrykket er om mulig ikke så spennende. Det er som forventet av en bank, men innholdet i denne nye greia inneholder kule ting. Jeg var så heldig å få se 2 bøker. En til de ansatte og en til unge kunder. WOW.  Det står respekt av Try Reklame som har laget dette men ennå mer respekt av markedssjefen i DNB som har tillatt det. Tøft gjort. De blander nyttig dagligdags informasjon med nyttig bankinformasjon på en helt ny måte. Og bilder og illustrasjoner av dyktige folk. Hill, hill. Verdt et syn, – den ene finnes og på nettet: http://skikkogbank.no/

Og takk til Try som med uovertruffen lekenhet har laget bøkene: http://try.no

Brille på TV og hos meg

Korsvikfjorden er vakker om sommeren, men muligens ennå vakrere om vinteren. Vakrere enn meg og nesten like vakker som min kone. Jeg satt på svaberget foran hytta en kveld og fulgte solen til sengs. Glad jeg har briller så jeg kan se naturen slik den er og ikke tilsløret. Samtidig er jeg glad jeg så første episode av Brille på televisionsapparatet. Et snurrig program med Harald Eia i spissen. Vittig og nyttig på samme tid. Æ digga det. De så litt på ting slik jeg ser det av og til. Gjennom mine briller.

I Brille er Eia programleder, og Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker. Hver uke er det tre gjester i studio, og to lag konkurrerer mot hverandre om å ikke få minuspoeng.

– Man skal ikke få ros for å svare riktig. Man skal få straff for å svare feil, roper Eia når han forklarer reglene i den første episoden.

Gjestene i første program var Pernille Sørensen og Tore Sagen på «Team Tæla». Egil Hegerberg er på Bård Tufte Johansens lag «Team Hetetokt». Kult.Og

Kanin i solnedgang

Tabubelagte Krykkebrodder

Jeg har fått utdelt et par tekniske innretninger jeg aldri hadde trudd jeg skulle få utdelt. Og disse to små nye bøylevennene mine har gjort noe med meg. Fastgrodde tankemønstre og illusjoner om evig ungdom har rustet bort. Smuldret opp som et inntørket marsipangrisebananskall under bilsetet.Samstundes har mitt interesseområde vridd seg dithen at jeg leter på internett etter forbudte saker. Min moral er svekket og jeg smugkikker på hjelpemidler av det utenkelig slaget. Ting vi før bare visket om og vitset om. Aldri seriøs prat blandt menn og kvinner om dette. Tabu er vel det rette ordet. Et tabubelagt emne som jeg nå altså googler meg gjennom. Forbudt og spennende på samme tid. Ord som Piggi og WonderHip har jeg lært. Og tips og triks til egenhåndtering av forberedende aktiviteter.

 Unngå fall

Mange tror at de fleste hoftebrudd skjer på vinterføre, men tilfellet er at de aller fleste skjer i eller nær hjemmet.

RÅD FOR Å UNNGÅ HJEMMEULYKKER:

  • Fjern løse tepper på glatte gulv.
  • Bruk sklisikkert underlag under tepper.
  • Bruk godt fottøy.
  • Rydd opp i løse ledninger og “snublefeller”.
  • Unngå kanter og ujevne underlag.
  • Unngå å klatre på stoler og krakker.
  • Unngå inaktivitet.
  • Ikke vær hjemme

Og all denne nye lærdommen bare for at jeg trødde over på fotballen i går. Heller ingen å skylde på. Ingen dyttet meg. Ingen taklet meg. Ingen forstyrret meg. Jeg hadde ikke engang ballen. Og så datt jeg. Noen timer etter på hadde jeg bandasje, krykker og disse to tekniske innretningene kalt krykkebrodder, samt masse ny lærdom om ankler, hofter og fallulykker. Blant annet vet jeg hva WonderHip er. Trist.

Jesus fra Narestø.

Religiøs er jeg ikke. Men troende til litt av hvert. Et åpent sinn er bedre enn et lukket. Livet blir litt mer spennende på det viset. Jeg har jo lært om vår herre og hans sønn på skolen og i komprimasjonsritualene, så jeg sperret opp øynene her en dag. Jeg så ikke akkurat lyset, for det var ganske så overskyet, men jeg trodde jeg så jesus. Han kom ruslende inn Korsvikfjorden. Jesus fra Narestø. Kommet helt fra Aust-Agder kanskje? Kanskje han har kommet vestfra hvor han ble innskrevet i Mandal.  Vondt å vite for en som ikke har lest bibelen på ein stund. Så jeg satt meg ned for å vente til han ville stige opp på svabergene foran hytta. Jeg venta. Rask var ikke Jesus akkurat. Det tok tid. Men han kom jo nærmere og det var da jeg så det. Det vakke Jesus. Ikke engang Matteus, og kanskje ikke engang en troende. Det var en padler som ikke gadd å sette seg.

Prevensjon på tappen.

Hmmmmmmm. Vel………………………….der er jo slik at æææææææææ æææææææææææææææææææhhhhhhhhhh. Det har seg sånn at….ehhhhhh. Deeeehhhhht ehhhhhhhhhhhhhhhhh. Nei for ta det fra starten såååååååååååååååååååå. Litt vanskelig å si helt hva jeg ser fo meg men  det ehhhhhhhhhhhhhhhhhh. Åhhhhh. Ehhhhhhh. Vel . . . . . . . . . . . . .Tror jeg skal gå å spyle tankene jeg.

Rent bortsett fra mine tanker som ikke alltid burde fylles så har Esso en uvanlig navnehistorie. John D. Rockefeller etablerte Standard Oil i 1870 i USA. Firmaet ble gigantisk og i 1911 måtte det deles opp på grunn av at det hadde monopol. Det ble splittet i 32 ulike selskaper. 2 av disse ble Exxon og Mobil. I 1972 ble så Esso født ut fra både Exxon og Mobil når disse igjen slo seg sammen. Og ESSO er lyden av hvordan du sier forkortelsen til der det hele startt; opphavet  Standard Oil.  – S. O.  – ESSO

Free Svein!

Rart hvordan noe så ille som tagging kan sette tankene i sving. Jeg synes tagging er meningsløst hærverk. Men så plutselig står det på en vegg med taggeskrift; “Free Svein.” Hvem faen er Svein? Hva har Svein gjort? Er Svein bura inne for overoppheting av bokfinkunger i løpet av mai måned? Er han en doplanger som sitter i fengsel? Kanskje han sliter med tvangstanker og trenger hjelp? Uansett så er det noen med sprayboks som er glad i Svein. Det er noen som tenker på, og bryr seg om Svein, selvom Svein sansynligvis har rota det til på en eller annen måte. Kanskje vi også skulle ta oss tid til å tenke på noen som vi kjenner men som kanskje har rota det til for seg selv. Slik som sprayboksmannen, eller dama. Vi trenger jo alle å bli tenkt på. Hvordan skulle vi klare oss uten blogger og facebook. Da var det ingen som hadde tenkt på oss. Kanskje rent bortsett fra hvis vi hadde hatt en sprayboks.

Det er ikke alltid jeg må tåle tapet

Slik det er blitt og slik jeg har vokst opp er jeg ingen dårlig taper. For tapt har jeg. Som følge av en storebror med analytiske og matematiske evner var jeg statistik sjanseløs. Ludo, Monopol, Den røde Diamant, Kinasjakk, Bondesjakk, Håndbak, Stafett, Triathlon og Sjakk. Jeg vant ikke mer en min bror ønsket. Hadde jeg vært en dårlig taper hadde jeg ikke kommet langt. Jeg er jo av og til kreativ ut over det andre ser. Noen ganger er jeg genial i følge kunder, andre ganger en dust som ikke skjønner tyttebæret. Men jeg tilpasser meg. Noen ganger vinner jeg og andre ganger kan jeg ikke tåle tapet i det hele tatt. For et par år siden ryddet jeg for eksempel en leilighet etter en slektning. Og der klarte jeg bare ikke å bli til venn med tapet. Moderne utover det normale var rommene tilfeldig dekket av tilfeldig tapet. Gudd å stygt og gudd å stilig.

Recharge yourself!

Hill, hill.Nok en gang.  Skulle ønske jeg hadde laget denne. Hvilken enkel måte å si at denne hotellkjeden tar vare på deg og din kjære. Her får du påfyll. Her får du ladet batteriene. Her er det godt å være. Det tror i alle fall jeg, uten å ha sett hotellene. Kun annonsen.

Stilig laget av reklamebyrået Yehoshua TBWA i Tel Aviv i Israel. Art Director Udi Ovadia har gjort en stilig jobb. Hill, hill.

Og som Fattal Hotels selv sier på hjemmesiden,- Hospitality is all about love.

Så sant, så sant. http://www.fattal-hotels-israel.com/