Ulvemåne

Jeg hadde bursdag i går. Jeg fylte år. Jeg gikk mot grava. Jeg gikk vekk fra fødselen.  Mine beste venner gratulerte meg. Det er slik det skal være. Det er det jeg liker. Når det kommer fra hjertet. Og hvilken dag. Morgenen møtte meg med lett snø. Jeg elsker snø. Takk moder jord og natur for at dere husket dagen. Vakker og lett dalte den ned. Snøen.  Bursdagspresangen. Jeg brukte ekstra lang tid til jobb i går. Det var så flott. Etter arbeid serverte kona snadder middag før jeg gikk ut i mørket. Jeg gikk en lang tur i natten sør for Sørlandsparken. Hodelykta var for det meste avslått. Med klar månehimmel var det nok med månelys. Og i går var det Ulvemåne. I følge flere amerikanske indianske tradisjoner er første fullmåne i januar,- Ulvemåne. Og i går kom den på min bursdag. Gudd å fett.

  • Januar – Ulvemåne.
  • Februar – Ismåne
  • Mars – Stormmåne
  • April – Voksemåne
  • Mai – Haremåne
  • Juni – blomstermåne
  • Juli – Høymåne
  • August – Maismåne
  • September – Høstemåne
  • Oktober  – Jaktemåne
  • November – Snømåne
  • Desember – Vintermåne

Personlig trener søkes.

Kan du gjøre dette?

Kan du løfte disse?

Så langt ut i dette nye året har presset fra familie og media blitt oversett. Men jeg klarer ikke stenge det ute lenger. Alt maset om kosthold, karbohydrater høyt og lavt, kalorirestriksjoner og ikke minst trim og trening har trengt inn i hodet mitt. Pulsklokker på salg, og løpesko som er klare kun for meg. Og jeg vet det. Jeg burde trene mer. Jeg burde svette og løpe og ta sats og alt det der. Men det er så vanskelig å komme i gang. En fetter av meg har skjønt det. Han har fått seg personlig trener. Det blir visst lettere da. Du får liksom en annen til å ta ansvaret med å komme i gang. En som dytter og motiverer. Og det er jo innlysende. Så lenge en annen kan gjøre noe for deg så blir det lettere. Det koster jo litt, men i følge min fetter så er det verd hver krone.

Så derfor søker jeg nå etter min egen personlige trener. En som kan trene for meg når jeg måtte ønske det.

Katastrofe i Paradis

Et underlig syn for en lettloffende tusleturist som meg. Fra en behagelig italienskdrevet hytte ved stranden tuslet jeg ned i sanden for et morgenbad. Men det jeg så var jeg ikke mentalt forberedt på. Synet som møtte meg var fryktelig forferdelig.

 “Skipsforlis, Ferjeforlis, Kjempeulykke, Tragedie?” var ord som føk gjennom hodet. Men havet var stille, ingen skrek, ingen tårer, ingen sirener eller redningshelikoptre. Hmmmm……..

Svaret var enkelt. Japansk svømmeudyktig turistgruppe.

Fiskefingre? Eller fingre med fiskene..

En selsom opplevelse. Eller riktigere sagt,- en fisksom opplevelse. Vi har alle en viss undertrykt frykt for å bli gnafset opp av en tannfull hai, en flokk gale barracuda eller makreller med varig svekkede sjelsevner. Det er muligens angster som ikke har rot i virkeligheten, men de er der når vi nærmer oss det våte element. På en langtvekkferie nettopp oppdaget jeg et mystisk fenomen. I en liten gate på øya Gili Trawangan stod det små bassenger foran to stoler. “Hmmmm!” tenkte jeg. “Ka e detta.” ” Fotbad?” I så fall for de som allerede har skitne bein. For vannet såkke bra ut. “Try,- mister boss”,- sa en hyggelig dame. “Put hand in water,- mister boss”. For første gang i mitt unge liv ble jeg kalt for mr. Boss, så det sier seg selv at jeg gjorde som hun sa. Uten frykt og trengsel stakk jeg handa nedi…………GUDD! Den kom fortere opp enn den gikk ned. Handa hadde umiddelbart blitt angrepet av små fisk som var i vannet. “SHARK!”. Om enn bare 10 mm lange, så -“PIRAYA!” skrek jeg, og besvimte. Ved min egen oppvåkning ble jeg fortalt at dette var småfisk, og ikke hai. Heller ikke baby piraya. Småfisk som spiste opp døde hudceller og på den måten renset de beina som egentlig skulle settes oppi dette dødens akvarium. Jeg testet ikke dette ut lenger. Hjertet mitt tålte ikke mer.

På NRK hadde de nettopp et innslag om slikt,- de kaller det velvære: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7936998

Emil,- fordrømmade unge!

Same, same, but different!

Det er gøy når det stormer rundt toppene. Og det er gøy når det stormer rundt kroppene. I går sjekka jeg hytta. Om den fortsatt var der eller om den hadde funnet det for godt å utvandre til stillere strøk  innerst i fjorden. Men den stod stand. “Han sto an a! ” som min nordnordske familie ville ha sagt. Men friskt var det. Froan hytta stod jeg i vinkel og ved brygga var det meterhøye krusninger. Masse vann. Det var skummelt og gøy. Stormen Emil herjet godt i går. Men jeg gleder meg til sommeren. Da blir det nok en gang deilig og godt. Same, same, but different.

Det var den engelskfødte australske meterologen Clement Wragge som begynte å gi cykloner og orkaner navn sånn ca rundt år 1900. Og da etter politikere han ikke likte. Tror kanskje Frp hadde slitt om jeg var meterolog. Senere gikk orkanene over til kun å få kvinne navn. Men dette fikk kvinnebevegelsen slutt på i 1979.  Dersom en orkan gjør unormalt mye skade blir ikke navnene brukt om igjen.

Når nissen stjeler

I år som i fjor gikk jeg glipp av skumle nissefar. Den forbaska julebrusen gjorde at jeg måtte noget trengt løpe på do like før nissen banket på døra. Og jaggu ble jeg ikke ferdig med tissingen før nissen hadde trampet videre til neste hus. Helsikes julebrus. Men lykkelig ble jeg da svigerbror hadde filmet hele seansen slik at jeg også kunne oppleve familiens møte med nissen. Se filmen her:

http://www.facebook.com/photo.php?v=297807060254785&set=vb.100000764811830&type=2&theater

Ett år til ingen nytte?

Nyttårsforsetter er viktig. Men ofte blir de til nyttårsfortsettere. “Same, same, but different” som mine Thailandske venner bruker å si. Vi har forsetter uten mening. Hva med å se tilbake på 2011? Hva var ditt forsett for ett år siden? Hva gjorde du da for deg selv? Hva gjorde du da for familien? Og hva gjorde du da for de du ikke bryr deg om? De andre. Er det noe som kan endres der? Kan du gi litt mer til fellesskapet? Kan du sortere søppla bedre?  Kan du gi litt mer av lønna til veldedighet? Kan du gi litt mer klemmer? Kan du susse din kjære litt oftere? Kan du endre verden bittelitt?

2012 Mayas år

Jeg er velsignet med Maya. Kona mi. Og i år skal alt endres i følge Maya-kalenderen. Leser man litt om hva den stolte Maya-kulturen mente med sin kalender så er det ikke undergang de prøver å si. Det er endring. Er du intressert i geografi, fremmede kulturer og historie er det interresant å lese om Mayaene og blandt annet deres kalender som Hollywood tolker på sitt så destruktive men spektakulære vis. Jeg har vært i Mexico og sett mye av de gamle Maya templene. Kona var ikke så rent stolt av at en hel kultur var bygd opp rundt henne. Men det var fantastisk gøy å se hva de har bygget. De var langt fremme i veldig mye. Jeg tror kanskje det var noe så enkelt som oss mennesker innebygde herskertrang og griskhet, samt en del spanjoler med eiertrang og griskhet som gjorde at mye visdom forsvant med Mayaene. Gå inn på sidene http://www.maya-portal.net/tzolkin og se hva kalenderen sier om deg. For meg passet det.

3 for 2 og en nytt års historie

Kollega Øistein gikk på ein smell for å sei det slik. Og det før nyttår. Med brennheit gavekort til Elkjøp i lomma gikk han til butikken i romjula. Gavekortet var en utsøkt presang fra vår arbeidsgiver til oss arbeidstakere. Vi fikk det alle sammen. Uhøytidelig overrakt av daglig leder. Han tuslet nonsjalant rundt i vårt åpne kontorlandskap og bare hev det på pultene slik en nisse skal gjøre. Men vi fikk det. Takk og takk. Hos meg begynte fantasiene å snurre rundt suroundanlegg, flatskjerm, iPad, kaffemaskin og dingsbomser. Men ikke hos Øistein. Han valgte å bruke sitt gavekort på støvsugerposer! Hver sin fetisj, man allikevel. Og lykken stod Øistein bi. Denne dagen var det; Ta 3 betal for 2. Og så han gjorde. Oh lykke. 3 pakker støvsugerposer i hende. Impress Chicks! IMPRESS YOUR WIFE! Kom hjem med støvsugerposer! Vel, ikke alltid så lett å imponere inn mot det nye året. Det ble kjapt konstatert av Øisteins bedre halvdel at deres behov for støvsugerposer nå var dekket hele 2012 og de neste påfølgende 7 årene . Sånn ca 5 år lengre enn det estimerte livet til selve støvsugeren. Og det hvis ikke alt går under i morgen. Det blir tross alt 2012!

Godt nyttår?