He, he og hill, hill. Reklamebyrået Foote Cone & Belding i Singapore har laget en reklameplakat de fleste tar kjapt. Egentlig fra 2005 men gode ideer dør aldri. Værre for edderkoppene, fluene, maurene og alle de andre. Rett og slett kjiipt for insektan. Kult for oss. Gjennomført ide. Hill, hill.
Jeg er en ØkoMann. Flink til å sortere all søpla.
Bevisst på energibruk og liker mat som er økodyrka. Gjerne rå mat, eller RawFood som det nå heter på norsk. Har likt Sushi lenger enn de fleste takket være mange gule venner, og tygger gjerne i meg en sprø liden gullerod fra kjøkkenhagen på hytta. Min far kom en dag inn med blodstenket båt. Makrellen hadde fått et stort innhugg i sitt manntall (fisketall). Over 50 fikk han.
“Ah, fersk makrell!”, utbrøt jeg i skeptisk gledesrus. Stekt, kokt, grillet, dampet, røkt, presset eller overkjørt. Makrellen tilberedes jo på slike ymse måter. “Prøv å se dette med nye øyne”, sa jeg til meg selv. Fiskeøyne. Makrell Naturell! 
“Hm, kanskje dette blir en schlager”, -tenkte j
eg. Testperioden varte ikke lenge. Vi kan egentlig krysse makrell av på listen over ting som smaker verre enn forventet ved rå inntakelse. Men det er forsøkt. Svigerinne Wanida tok ansvar og gjorde makrellen klar på tradisjonelt vis.
Jeg fant et spor ved en bekk i Randesund. Et blad. Et kart. Det var ikke ment for meg, men det var jeg som fant det. Jeg kjente straks igjen hva det dreide seg om. –Sammenhengen mellom Filadelfia i Kristiansand og stjerneblokka på Lund. Det viser en GPS tracking for utvalgte menighetsmedlemmer. Via Rundingen, Brannstasjonen, Museet på Gimle, Oddernes Kirke og Esson i Østre Ringvei. Det har lenge blitt spekulert i de nære båndene mellom alle disse institusjonene. Er det for eksempel tilfeldig at både Filadelfia og Esso har hus nr. 88. (88 betyr som kjent dobbel uendelighet). Neppe. Men det som forundrer meg er hva som egentlig skjedde på Rundingen. Kartet viser ubesluttsomhet. Avstikkere både til Trymsvei, Hamreheia og Flaten er med på å forvirre den store klarheten og helhetstankegangen. Kanskje vi aldri får svar på dette. Hva skjedde egentlig på Rundingen? Eller kanskje jeg skulle få meg jobb i VG.
I am the peismaster. Enkle oppgaver. Enkle tanker. 
Gretten gammel gubbe forer peisen med like gretne gamle kubber. Rett inn i flammehavet. Herr og fru Wongraven inviterte til sommermøte på terassen. Jeg var nr. 39 som kom. Vi var mange og mange var vi. Timer med innholdsrik debatt og interessante meningsutvekslinger. Riktig en totalt menings-forvirrende og løs aften av det gode slaget. Filosofiske spissformuleringer og omdefinerbare prologforklaringer. Og nye mennesker. Artig. Og vinen da. En 17 menning av Ole med satyr i blikket har laget vin. Kult med egen.
Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2009
Lys blålilla farge. Aroma av røde bær, kirsebær. Balansert lett fruktighet med flott syrlighet. Satans flott allroundvin til deg som trenger mye vin for pengene. 65% barbera fra Monforte og 35% dolcetto fra Dogliani. Finnes også på bag in box
Endelig klær som ikke klør men kler meg. Det skulle ta år. Faktisk mange år. År uten selvinnsikt og selvransakelse. År uten kondis og sangstemme. Jeg opplevde et utilsiktet 80-tall. Svigers hadde klesbutikk i Harstad og jeg manglet fullstendig generell fashionforståelse.
Dette utnyttet de til det fulle. Jeg ble testperson. Hvor mye dølle klær kan han søringen gå i? Jeg tok det jeg fikk og det ble som det ble. Kvide slacks, lyseblåturkisrutede skjorter, et kledelig rosenrødt belte med matchende sko. Kunne ikke bli bedre. Slik spradet jeg påklistret stolt rundt i Harstads gater. Jeg trodde folk lo fordi jeg var så pen…..
Men nå. Nå har jeg funnet t-skjorta som forteller alt, -og unskylder alt, på en gang. Fantastisk. Det er meg.
Reveal Candice’s secret. Dette er Mostly for men I guess. Det er vel oss snuskete mannfolk som fisker frem telefonen ved en slik plakat, men allikevel. 
Hill, hill. Fra en elev ved Miami Ad School kom en elegant liten sak. Kanskje undertøysleverandøren Victoria Secret ikke helt ville blitt med på denne kampanjen men stilig ide og stilig bruk av QR koden. Ved å ta bilde av koden med en smarttelefon får du se hva som skjuler seg.
For eleven Viktor Angwald har det muligens hjulpet karrieren, han er nå ansatt i NewYork ved LBi.
I egne tomme tanker tusler jeg fra bussen på vei mot jobben. 15 minutter å tusle. For jeg tusler, jeg spaserer aldri og går sjelden. Lang tommtusling og lange tomme tanker. Det står en sykkel med barnesete uten barn langs stien. Jeg passerer den nonsjalant og snur meg langsomt og ser på sykkelen en gang til. “HÆ!” Jeg så rett. Barnesetet rekker tunge til meg. Jeg ble urolig i nervene. Rent oppskaket i albuen. Et uoppdragent barnesete! De lagde ikke slike førr om årran. Da var det høflighet i hver krik og krok. Men slik er det nå. Null respekt. Måkene slipper klissebomber på bilen
. Fjernkontrollen ser oppgitt på meg og barnesetet er uhøflig mot meg. Til og med mennesker mobber mennesker. Det er ikke rett. Pass på kameraten din. Vær til stede. Hjelp de som trenger deg. Kanskje jeg ser en smilende sykkel i morra.
Leker ble stabla vekk i en fei og en bestefar ble kommandert ned i en krok. “Sitt”, – bestefar. En streng liten kar kjefta meg ned. Vi landa begge legoflyan trygt og så satt han i gang. En fireåring som nettopp har flydd hjem fra Thailand har litt på hjertet. Stilig.
Det var vel kona som så han først. Sleip liten sak kom krypende frem fra slimreiret sitt. Ikke det at hun var
positivt innstilt til hans fremkommelse. Nei skeptisk var hun til dette 
mykdyret som strekte seg eggende frem mot henne.
Nei takk sa hun og snudde ryggen til. Så var det jeg som måtte klare meg selv som vanlig.
Jeg fant ut at Limax Maximus er en nyttig liten å sleiping. Den er en predator som lever av kjøtt, og da helst brun og svartsniler. Det er raskere enn dem og de hakke sjans. Har du en slik ein, Leopardsnegle, som den også kalles, i hagen, så la den leve. Det er den mest effektive snegledreperen som finnes. La snilismen leve.
Holdt på å smelle inn i en Toyota Corolla 98 modell, med rust på stussen. På avkjørselen mot Hånes kom ett brum og et knurr og et bæhhh. En bjørn i himmelen. Grrrrrrrrrr. Breeeeeeeeeems. Corollaen kjørte videre mens jeg stoppa. Inn på grusen før roundabouten. Egentlig så han snill ut. En riktig kosebamse. Men det er gøy om dagen å se til himmels. Dramatiske skyer og fine formasjoner. Av og til bare en sky og av og til noe rart. Biler, pupper, pudler og puslespillbrikker. Alt finnes der oppe. Bare se!
! 