!

Villa Groheim. Møt Hanne og Helene. Gudd for noen damer. Gudd å goe. Eller skjønt…… det vet jeg ikke. Det er bare noe jeg går ut fra. Jeg har egentlig kun sett og opplevd resultatene av deres arbeid. Gudd å godt. Kollega Fredrik er allviter. Han vet alt. Og en dag lurte han min sultne sjel ut i lunsjen og ned til bryggeriet. Hæ!. . . Øl! . . . Til lunsj! Er jeg dau og kommet til himmelen.? Nei. Lykken snudde seg fort. Vi gikk forbi bryggeriet. Men bare med 10 meter. Der ligger Villa Groheim. Hvitt og fint, liten vakker hage, og en smijernsinnrammet liten trapp som tar deg inn i nytelsen. Det var bare oss der når vi kom. Det burde vært fullt. Damene serverer kaffe og kaker, mat og middag. Og det jeg spiste, et eller annet med lasagne i navnet, var bare fantastisk godt. Og det Fredrik hadde var ennå bedre. Gudd. Og maten er rå. Ikke kokt, ikkje stekt og ikkje noe. Servicen behagelig og bare rått å godt. Smoothies og goodies. De har det. På vei ut kjøpte jeg Hamppannekakeblanding. Hadde en berusende baktanke. Den funka ikke, men pannekakene var gode. Kona og veninner har siden vært der. De sier det samme. Sekser på terningen. Innertier. Ballen i krysset. S i matlaging. Gå der.

http://www.facebook.com/#!/pages/Villa-Groheim/209541975738466

Vorspiel på terasseflyplassen til Kent. Kent hadde bursdag. Guttegjeng med øl i handa og Ozzy i blikket. Det er sommer det er sol. Bare gøtt. Skravler og prater drit i noen timer, før vi går til byn. Kent bor på Lund så det tar ikke mer enn to timer å gå . Maurene beveget seg mot honningen. Hordene smalnet inn og gikk pent å pøntli innover mørkets øy,- Odderøya. Bortsett fra at det fortsatt var sommer og sol. Bonger ble byttet mot penger og en liten grønn gressflekk traff rævva i Odderøya Amfi. Øl, sol og sommer mens Clutch fra USA viste hvor skapet skal stå (akkurat som IKEA). Gudd å flinke. Jeg måtte forsikre meg med Øistein om at de var flinke. Han kan masse musikk mens jeg har rytmesans som en svartsnile. Så forsvant sola og mørkets prins kom. OZZY. Gudd å gøy. Gammel sliter kan fortsatt hoppe litt ved scenen. Både han og jeg. Vennene forsvant og jeg ble med nattbussen hjem. Rett overfor meg satt en mann som skulle til Flisjedåsenreprassje,,,,,,,Dilldemåsenferassssse —–FijjjeåzzzzenTeazzzzzzzzzzzzzze. Sammen forklarte vi bussjåføren hvor han bodde. Han kom hjem. Jeg og.

Synge kan han ikke. Skuespiller er han neppe. Snublet seg gjennom livet har han. Usansynlig stygg å se på. Verre enn meg og tomm tilsammen. Men han er sikkert god på bunnen. Og nå er han her. Min ultimate tullingvenn. Ozzy. Dette vesen av et ikon som ingen aner hvordan nådde slike høyder. Talentet er totalt fraværende. Fysikken minner om mine venner og valget av briller er under enhver rosabloggers kritikk. Selv hans spenstige ganglag mangler alt som kan pirre en kvinne. Ozzy! Allikevel blir vi pirret. Både hos menn og damer rykker det litt i black metal hard rocke foten når ozzy kjem. Kult. han er eldre enn både far til statsministeren og Gro Harlem. Kunne nesten vært min far. Men vi hiller han. Ærer han og hopper med han. Gleder meg.

Fra quart 09:

http://www.youtube.com/watch?v=E8MhXlwV2GQ&list=PL4B07205DE2AE16D8&index=17