Fred og ingen fare. Det er som regel det. Og slik skal det være. Fred i sinnet og ingen ting skummelt. Her en dag kjørte jeg fra Nodeland over til Strai, også kalt “Kuliaveien”. Vel det er en fin vei. Svingete skogsterreng på begge sider. Med oppover og nedoverbakker som en vei skal ha. Fred og ingen fare. For de som kjenner veien er det en forferdelig bratt bakke sånn ca midt på. Tunga rett i munnen og håp om at ingen lokale “burnere” kommer sidelengs gjennom svingen i bunn. Det gikk bra. Fred og ingen fare igjen. …..men så. Bikkje midt i veien. Feit bikkje. Tynne bein og skikkelig feit og svart.  Jeg bremser og ser på skapningen som tusler midt i veien. Snur seg ikke en gang. Enser ikke bilen. Teit bikkje. Dum bikkje. Burde vært skutt bikkje. Helsikes eiere bikkje. Pølse bikkje. Så snur den seg og ser på meg. Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten. Dette var igjen ut over realiteten. DET VAR EN GRIS som gikk i veien foran meg.     

Siste gang jeg kjører den veien.