Vi traff hverandre for et par måneder siden.

Kameraet og jeg. Det var ikke akkurat kjærlighet ved

 første blikk. Mer et fornuftsekteskap. Ingen romantiske svermerier eller famlende stevnemøter. Nei, jeg undersøkte markedet rent praktisk. Gikk rett på testvinnerne.no og hele internett i tillegg. Der fant jeg masse anbefalinger i retning sx210. I tillegg passet det til hva jeg var villig til å gi som medgift. Jeg tok sjansen. Siden har vi vært

uadskillelige. Hånd i håndtak. Kameraet er alltid i lomma. Alltid på vakt.  Jeg har lært mer og mer funksjoner og det er kort sagt bare moro. Jeg er amatør og litt teit. Veldig teit i følge min kone, men allikevel klarer jeg å ta enkelte skarpe bilder. Takk Canon for kameraet. Siden det alltid er i lomma, hvor det ikke tar mye plass, så tvinger det meg til å se. Bruke ØYA, begge to. Av og til ser jeg ting som jeg viser til kameraet, og hvis det er enig så knipser det. Kjapt og presis. Takk igjen.

Stor bruker vennlig skjerm, enkle funksjoner. Og gøye ting. Smilegjenkjennelse og blunkegjenkjennelse er gøy når du ber modellen smile og blunke om hverandre. Du merker at kameraet blir i tvil og strever fælt med å ta bilde. Til slutt klikker det. Enkel moro, men nyttig. Sjekk

http://www.testvinnerene.no/2010/06/canon-powershot-sx210-is/

PS. Denne kompisen er lojal og billig i drift. Han trenger ikke å bli spandert på ute på byn.