Det skjer ikke ofte. Og har ikke skjedd på massevis av år. Og tør jeg nevne det. Nei. Fy. Men i går skjedde det. Og jeg tør nevne det. Min vakre kone som alltid overskygger sine omgivelser havnet i skyggen. Skummelt, ja nesten utopisk. Personlig er jeg jo vandt til å leve i skyggen av henne, men det har jo alltid sine fordeler. Man kan spise alle de samme kakene blant annet. Men i går stod jeg altså i sola og så min kone i havne  skyggen. Og hvilke skygge. I fersk vårsol speilet hun seg på veggen sammen med nyutsprungne påskeplukkekjøkkenbordkvister. Det var vakkert. Påsken i år er den beste.

På grill besøk hos sønn, sa, og barnebarn havnet hun i skyggen. Jeg blir flinkere til å se. Så at hun var i skyggen og tok bilde av det. Vår gangster svigerdatter tok bilder av barna i sola hun og. Og Lucas spylte vekk frøene som ble plantet i går og vasket bilen. Det er vår ennå.