Jeg gikk en flott tur i går.- løypa heter Remestøylsflotti. Oppkalt etter støylen til brødrene Reme som er fulle av flott. Litt uventet var ikke løypa kjørt opp. Men det er jo egentlig de fineste løypene, etter mitt syn, så jeg trasket fornøyd oppover i lavbjørkeland. 15 cm nysnø oppå hardt underlag. 12 minus og vindstille. Bilfritt, skyfritt og folkefritt. Hovden på sitt beste. Jeg så lemenspor, harespor, rypespor og revespor. Og bak meg så jeg mine spor. Jeg skremte opp en stor flokk vinterkledte ryper.Ingen ting er så flott som spor i snøen etter rypers vingeslag. Tidligere om åran så vi mange spor etter fulle eksosryper i brøytekantene på Hoven, men det er en annen historie. Nå opplevde jeg alle disse flotte sporene før jeg igjen gled inn i løypekjørings-tråkkemaskin-sporene. Også de helt urørt. Ingen hadde gått der etter at sporene ble laget.

Sporene var flotte, strake og stødige og holdt skiene og en dårlig ankel på plass. Pekende fast i riktig retning. Men så! Fanden ta! Sjåføren på løypemaskinen har laget en rebus i løypa. En umulig oppgave. Hva skulle jeg gjøre her. Hinke på en ski videre? Bytte bein? Klage til spornemda? Stilt ovenfor et slikt dilemma valgte jeg minste motstands vei som vanlig.

Jeg gikk baklengs hjem.