Lett tassende i tomme tassende tanker tasset tommetanker bort til fruktavdeligen på det relativt nye OBS overhypersuperübermarket. Mellom nedlessa handlepåskekurver og overivrige småbarnsmødre med gretne desillusjonerte småbarnsfedreektemenn på slep gikk jeg. Eller tasset jeg. En tilstand av butikkapati snek seg inn i lillehjernen. Enten er butikken for stor, eller så er jeg for liten. I alle fall blir jeg fort sliten. Inni mellom alle handledamene med handlekurvene sine ser jeg en overivrig mann med nytt leketøy. En Bipper. Bipp, Bipp, Bipp. En bipper som du selv kan bippe alle matvarene som havner i kurven. Enkelte menn kommer i en slik bippetranse. De farer gjennom reolene og bipper sokker, havregryn, 17 liter melk, skyllemiddel, skrujern og maling de ikke trenger. Gudd. Bippeland. “Og den som ikke bippe kan, den savner ikke bippeland”, nynner jeg.

Men jeg kom trygt frem til fruktavdelingen. Og der lå den . . . frukten min.  Fra Jamaica. Fra sol, sand, rytmer og frodighet. Ugli het den og ugly var den. En blanding av grapefrukt, sitron, appelsin, klementin og mandarin. Ugli. Underdoggen blandt frukter. Jækla dyr og jækla seig. Ser ut som en halvråtten appelsin. Men saftig. Jeg fant en sjelevenn på Obs.

NB! Frukten har egen hjemmeside:

http://www.ugli.com/index.html

Her portretterer de frukten blant annet sammen med en hund, uvisst av hvilken årsak. Kanskje hunden ligner frukten? Uansett, jeg hadde en hund en gang. Gjett hvilken type – – – – –