En ny fin tur i skogen. Jeg gikk i skogen ved Fivann og følte skogens ro, ha, ha. Det er ikke akkurat ro is skogen i disse dager. Overkåte meiser, spurver, troster og stær lager de vakreste yder fra trærne for å lokke sin utkårede bak en trestubb for å “ha” seg. De eier ikke blygsel, skam eller sørlandsk standard disse bevingede elskovssugne fjærkreene. Og det var da jeg så han,- Petter Not So Smart. Den ukjente broren til Petter Smart som var min helt, – helt til jeg ble en meter og 20 høy og Modesty Balise tok alt fokus. Donaldbladet jeg fikk av mamma var alltid litt gøyere hvis det var en Petter Smart historie med. Han ble en slags barndomskamerat for et kreativt tomt hode. Det var alle gutters drøm å bli så smart og lage så mye kule greier som han gjorde. I skogen ved Fivann traff jeg altså hans  sin mindre smarte tvillingbror. nebbet stakk ut av et rottent bjørketre i form av en sopp. Stod bare der. Sa ingenting. Kanskje han nøt fuglenes elleville vårjubel. Muligens det var bare meg som så han, men han startet The Wayback Machine hos meg.

http://www.donald.no/default.aspx?section=artikkel&id=14590