Når en bor ved svabergene er det ingenting som er hyggeligere enn å få besøk av noen som vet å verdsette svabergene og bølgene uttaførr. For litt siden. En dag jeg gikk tuslende i tomme tanker i mitt lille vedsju,l hørte jeg,- “Ohoy!”, fra fjorden. “Hæ!”,- tenkte jeg og fortsatte med mitt. “Ohoy!”, lød det igjen fra bølgene. Jeg snudde skalken i retning havet og skimtet en rød strek. En havkajakk, av den mye brukte sorten. Stilig. Det var Bjørn! En god kamerat, som jeg har hatt lenge, kom plaskende forbi. Fra sin lille havn i Otra hadde han tatt turen til mitt lille himmelfjordrike. Det er det som er sommer. Få uventede besøk sjøveien. Padlende. Kan ikke bli bedre en det når en kompis kommer duppende i en formstøpt padledings. Det kan ikke bli bedre enn det når han sitter i kajakken og jeg sitter på brygga og vi prater sjit helt til han padler videre. Jeg stod og så etter han til han forsvant inn i sundet over fjorden.

Sommeren er fin.