Valget er tatt. Og jeg venter i tomhet med tommetanker på hvordan dette skal gå. Hva kan de endre på og hva vil de endre på og når blir vi kvitt tiggerne? Valget ble ikke slik jeg hadde valgt. Bare en liten grønn stemme inni alt det røde og blå. Men flertallet bestemmer og det er jo bra, får jeg håpe. Det er nok godt for min egen navle, men kanskje ikke for naboens. Kanskje jeg igjen får gleden av sigarettlukt i restaurantene, og se vakker alkoholreklame på veggen. Kanskje bilene blir flere og veiene bredere. Kanskje jeg kan klare å få det ennå litt bedre i verdens beste land. Jeg sitter i tomhet og venter på neste valg. I mellomtiden vil jeg fortsette å resirkulere og kildesortere og bruke mindre og gi mer. Kanskje ta en tur i skogen og se litt grønt i ny og ne.