Endelig er 9 måneders graviditet slutt. Forløsningen er fullendt. Som under et svangerskap har vi planlagt og drømt. Vi har sett på farger, former, tepper og lamper. Vi har gått til jevnlig kontroll av babyen vår og sett den ta form fra grunnmur til reisverk. Men lurer på hvordan vil den egentlig vil bli? Stikkprøver, mammografier, ultralyder og andre utopier underveis har vist at alt er som det skal være. Og nå når riene virkelig er over kan vi flytte inn. Vi kan flytte inn! Som nervøse småbarnsforeldre fasineres vi av vår nye gullklump. Og kona prøver farger og gardiner, mens jeg grubler over kostnader og fikser barnesykdommer. Det er et kompromiss av et hus. Bittelite, men kjempestort. Bare drøye 100 m2. Ganske lite men akkurat stort nok. Liten inngang men stor utsikt. Fra vår luftige stue kan vi nyte en utsikt som vi liksom skulle bo på bondelandet. Men vi slipper sauer, geiter og kjempelange avstander. Det er bare på liksom at vi bor på landet.  Vi bor altså midt i et boligområde. 100 meter til skole, barnehage, rullatoreldreheim, butikk og bensinstasjon, og bare 3 km til hytta ved sjøen. Vi har nye fine naboer og mange gamle venner og akkurat nå kom Runar fra Oslo på visitas. Og det er jo alltid stas. Dette blir bra.