Enkelt og godt. Har ungen det bra kan du slappe av. Fin annonse for bleier uten å vise en enseste skrikerunge. I Kuala Lumpur, Malaysia bor art Director Irunika Bandara. Det er hun som har levd seg inn i hvor godt det er at ungen sover litt lenger. Hill, hill.
Det er søndag morgen. Snøen har gått over til regn og det sildrer i mørket utenfor. Jeg skulle så gjerne ha sovet helt til det ble lyst. Tuslet inn på badet, vasket meg og tuslet inn til dagens første kaffekopp. Først da skulle jeg åpne øynene og oppstartinga skulle gå uendelig seint. Program etter program skulle rolig reinstalleres helt til hjernen stod klar til å lede resten av kroppen videre utover i denne søndagen.
Jeg hadde glemt seksåringen i naborommet. 07.45: “Bestefar!”. Han er PÅ fra han åpner øynene og forventer omverdenen til å være det samme. Jeg skvatt langsomt opp til en blurra verden. Ut til brødfrokostsmøring og . . . . . . . . . Minecraft! MINECRAFT! Et lite genialt dumt dataspill hvor du kan bygge din egen verden med terninger. Jeg rakk så vidt å få fingrene klamret fast i et livreddene kaffekopphåndtak før en inngående, samt svært usammenhengende, utredelse tok til. I løpet av den neste halve timen fikk jeg i detalj forklart hva jeg så på nettbrettet. Hva han hadde bygd. Hvorfor, og hvordan alt virket. Fly båter, lavatanker, veier og basseng. Alt i et slikt tempo som bare en nyvåkna seksårings finger på et nettbrett kan klare. Samtidig med at han forklarte sin bestefar hva alt dette var foretok han omfattende ombygginger og justeringer. For en treig sørlending er dette det nærmeste jeg kommer sjokktilstand uten å gå i sjokk. God morgen!
I går trosset jeg sekundmetrene og fulgte med vinden til byen. Til torvet og åpningen av Julebyen i Kristiansand. Familien min sviktet nesten totalt. Det eneste unntaket var en liten optimistisk gutt på seks år. Mitt barnebarn. Både han og jeg har vært ute en vinternatt før. Og med vinden i ryggen, lua i panna og julegrana i sikte ventet vi på juleshowet. Småen vet at bestefar har vært med på å lage showet, og han ventet spent på sprettnissen. Men før vi skulle kunne få møte sprettnissen måtte Ordføreren stotre frem noe og Helene Bøksle skulle synge noe. Jeg forklarte seksåringen at vi måtte nok vente noen hutrende minutter til. “Åhhhhhhhhhh”, sa han misfornøyd. Og så kom dama som skulle synge . . . . . . . …………………………
Det var så vakkert. Snøfnuggene i stormkastene gjorde så godt de kunne for å ødelegge sangen. Helene Bøksle vant over vinden. Hun bad lydmannen slå av musikken og oss andre til å holde godt rundt hverandre. Så sang hun medvinds mot vinden. En seksåring og en bestefar holdt rundt hverandre og ble trollbundet av hennes vakre sang. Så flott. Seksåringen ble forelska.
Etterpå jublet vi til lysshowet og sprettnissen. En fin, fin kveld for en bestefar og et barnebarn.
he, he og hill, hill.
Canadiske Brad Connell i reklamebyrået WAX i Calgary står bak denne julegaveannonsen. Ønsker du deg store ting må selvfølgelig hekksaksen finnes frem og juletreet tilpasses. Det er jo bare soleklart.
Volunteer at the Brooklyn Free Clinic today. To keep the clinic open and continue to provide quality care, we need you – a licensed physician – to volunteer a small amount of time. No amount of time is too little.
Frivillig støtte til nabolaget. 3 annonser for Brooklyn Free Clinic. 3 annonser som ber om hjelp, og spør etter personen de mangler (Deg – You – U). Reklamebyrået CDMiConnect i New York, USA har valgt en enkelhet, form og stofflighet jeg har sans for. De er et kommunikasjonshus som har spesialisert seg på sykehus og helse. Skulle ønske jeg hadde laget denne kampanjen. Først ble jeg nysgjerrig fordi den var tøff, for et godt formål, og fordi jeg ikke skjønte den. Så leste jeg litt mer og – – – – – ahhhhhhhhhhhhhhhh. Gudd å stilig.
Høyt henger de og like langt detter de. Flere på jobben har Brattkortet. Det betyr at de kan klatre i en klatrevegg der det er bratt. Slik klatrevegger ofte er. Jeg er god til å klatre i klatrevegger som er flate. Eller fortau som det ofte kalles. Som bevis på det har jeg Flatkortet. Noen geiter i Italia har også brattkortet.
Ja.- Jeg vet geiter kan klatre. Vanlige geiter er flinke. De hvite fjell-geitene i Dyreparken er bedre,- men guddd. Noen geiter uten høydeskrekk slikker salt på steiner i en demning i Italia. Naturen er fantastisk. Jeg lar meg fascinere.
Finnes det forresten et RaBrattkort for de som ikke vil klatre så høyt?
En morgen var det så glatt at jeg gikk på skøyter til jobben. Lite bekymret jeg meg om salmiakk, Zalo, ryggskrubb og nedvask akkurat da. Selv om det altså var såpeglatt. Hofteknekk, Bambi, isbrodder og strøsand opptok alle mine tomme tanker. Og i det jeg seilte meg gyngende fremover med begge hender på ryggen og stivt blikk så jeg plutselig en bil hvor eieren virkelig tar rengjøring på alvor. Litt rar plass å vaske dekkene på tenkte jeg, – men allikevel. Effektfullt er det sikkert. Og det er muligens ikke så rart da vareautomobilen tilhørte selveste Effekt Rengjøringsbyrå. De er jo kjent for å gjøre alt skinnende rent. De virker seriøst opptatt av moppbasert vask av gummierte bildekk. . . . . .
Eller kanskje det hele var en dekkoperasjon på grunn av glatta..
Jeg kan vel neppe kalles Hot & Visible. – Men lua mi kan. 
Den er varm og deilig, og den ser bra ut,- til og med på meg. Enkelte hadde nok helst sett at jeg ikke gikk med den. Både markedsmessige hensyn og ikke minst, – jeg hadde blitt påkjørt oftere uten. “Kle deg sort, og gå i veikanten”, sier de. Slik mange gjør. Men ikke jeg lenger. Jeg har ei lue. Og lua lyser i mørket og gir en hobbytusler som meg litt økt sikkerhet. Det er deilig å slippe glidelåslinnsurra irriterende reflekstau samt galskapsproduserende refleksklirring mot den ene knappen du har på jakka. Det er deilig å slippe å løpe etter selvpåførende gule fjærmekaniserte refleksarmbånd som skvetter veggimellom dersom du i morraørska bommer på armen. Morild lager luer og skjerf og vanter som lyser hvis lys treffer de i mørket. 
Fin design er det også. Morild er en lokal bedrift, og gründerne er et par hekser fra Kristiansand, men produktene selges i hele Norge,- og litt uttaførr også. Fin nettbutikk har de også. “Sitt og kjøp!”http://morildnorway.com/index.php?menuid=8&filter=female
Sleip gjemsel. Har du en seksåring som vil leke gjemsel i skumringen. Si Ja. Kle på han ei Morild lue og be han gjemme seg supergodt. Du finner han garantert alltid. PS. Husk lommelykt.
! 