I 1814 samlet 112 menn seg på Eidsvoll for å finne ud-a ting. Bare onkler, ingen tanter. Så hvorfor heter det da representanter. Det er det få som vet. Men jeg har forklaringen. Alle som ble med på bildet er hankjønn. Alle var menn. Men maleren var en sjåvinist. Han utelot kvinnene. Grunnloven vår var så god at det er nødt til å ha vært kvinner i kulissene. Og bortsett fra en rimelig opphetet og usaklig debatt ett eller annet sted i løpet de seks ukene de var samlet, ble grunnloven fornuftig satt sammen av kvinnenen. Det er derfor de kalles representanter disse mennene. De representerer sine tanter og ikke sine onkler . Og grunnloven ble bra. Grunnloven vår er god og sørger for at jeg kan herje med bildet av riksforsanlingen. Den sikrer at jeg kan formidle tommetanker, og den har sørget for at jeg er venn med både muslimer, buddister og ateister, og Ole. Kvinnene den gang ble muligens ikke med på maleriet, men var det den gang som nå, så var det de som bestemte allikevel.