Jeg ønsker alle en strålende regnværsdag. Etter nestensommer-varme og vårkåte småfugler over alt gjør en slik grå dag noe med meg. Jeg gledes for naturen som får sitt vann, jeg gledes for veiene hvor støvet forsvinner. En regnskur bringer nye øyeblikk inn i dagen. Et barnebarn løper til døra i surværet og en liten neve banker på vindusruta. Jeg åpner og hun smetter hutrende inn og lager nye øyeblikk i dagen. Uforutsette, uplanlagte øyeblikk. I motsetning til unge mødre rosabloggerne har jeg ikke barn eller barnebarn som i tidlig alder blir poseringseksperter med sin egen mor som stylingguru. Barnebarna blir heller litt brydd når bestefar forsøker å bevare et øyeblikk med kamera. Øyeblikk skal komme, de skal ikke lages. Og hele min dag består av øyeblikk som kommer. Tusenvis av dem. Det ene etter det andre. Noen av dem husker jeg, mens de fleste siger inn i tomheten i hodet mitt. Et av dem jeg vil huske fra i dag er Isabella og katten. Men det øyeblikket er over, og jeg gleder meg til nye. Ha en fin dag.