Plutselig så jeg det. På torvet i Kristiansand. På øvre torv. Ikke nedre,- øvre. Der var det bare. Essensen av min oppvekst i Sørlandets hovedstad. Jeg er født på 60 tallet, var ungdom på 70-tallet, og ble voksen på 80 tallet. Og da jeg løftet blikket denne unormalt varmevakre dagen på øvre torv i Kristiansand så jeg oppveksten min. Jeg løftet kamera og der var den fanget. I ett knips ser jeg kristendommen, som var over alt rundt meg i oppveksten. Jeg var til og med wannebe-kristen selv en stund. I det samme knipset ser jeg vann. Som barn og ung badet og seilte jeg så mye at foreldrene var redd jeg skulle få svømmehud mellom tærne. Og så var det forlystelsene i bildet. Her representert ved en fontene. Et produkt skapt for å glede. Og jeg har vært en flittig bruker av utesteder opp i gjennom, og er det fortsatt. Og som fjerde ingrediens i bildet sitter måka. Denne fantastiske fuglen som jeg digger. For meg er den et bilde på vakker natur og en oppvekst langs havet. Med seilbrett, svaberg, svømmeføtter og snekker. Alt dette i et blikk. I ett bilde. Dette er mitt bilde.

Og hvorfor jeg hang ved Domkirka i Kristiansand en dag med kamera, er en annen historie. En historie jeg håper jeg får lov til å oppleve selv.