“To bi or not to bi”. Det var sannsynligvis det den tenkte i det denne frekke lille vepsen satt på kanten av mitt ølglass, tok sats, og stupte ned i Hærligheten. Min hærlighet. Men vepsen er nok som meg, litt sjenert. Den må drikke seg til mot for å delta i denne sommerens farsott; Vepsevalsen. For sommerens vepsemaksimering, som dukket opp i slutten av Juli, har skapt mye glede. På det ellers så blide med blyge Sørlandet har kvinner i alle aldre latt seg by opp til dans. Enkelte herrer også. Disse freidige små bevingede krapylene har fått oss på bena selv uten musikk. Frodige damer hopper opp av stolen og starter en ukoordinert og taktløs dans. Med innslag av både foxtrot og quickstep rydder de danseplassen. Mens både høyre og venstre arm lager store ringer i luften hopper hodet fra side til side med flagrende hår mens øynene panisk trekker seg litt ut av øyehulene. Benene tar bokstavelig talt ett skritt hit og ett skritt dit ispedd innslag av småsurter og intervalløkter. Med rullende hofter og ukoordinerte fingertupper trollbinder disse kvinnene oss andre. Dansen kan fortsette selv lenge etter at vepsen har flydd av gårde på leit etter en ny dansepartner. For de av oss som blir fornærmet av en slik danseinvitasjon og velger å kværker vedkommende har sensommeren vært en artig affære. Mykje dans og glæde på bryggekanten.