Det nærmer seg et nytt år. 2015 tror jeg. Jeg vet det for Ole har akkurat hatt bursdag og da pleier nyttårsaften komme like etterpå. Og kommer den ikke så har heller ikke Ole akkurat hatt burdsag. Logisk. I  år er vi på Treungen, min kone og jeg. Hos Torhild som bor her. Og hvilket sted. Stille og hvitt, skoger og fjell. Det er så vakkert her. Vi kom opp i går. Vi fulgte de siste solstrålene oppover dalen langs Nidelva. Kalde kuldegrader holdt veien fast mellom rader av kveldssol-glitrende hvite trær. Det gjorde godt å se snøkrystaller og frost igjen, selv om kaldsvettende bykjørertomm var nervøs i nervene på isdekte veier uten slingringsmonn.  Det gjorde godt å komme opp til Treungen. Her er det vakker utsikt selv i mørket om natten. På toppen av fjellet Skuggenatten står det et digert juletre som gir varme i hjertet til alle som ser det. Gudd å fint. Og når det i kveld blir et nytt år har jeg noen ønsker. Jeg ønsker at alle skal være snille. Jeg ønsker at det blir fred i verden. Jeg ønsker at alle skal sortere søpla. Jeg ønsker at jeg skal være meg. Jeg ønsker det virkelig. Jeg ønsker dere alle en god kveld. Og husk; Nyttårsaften blir bedre uten nyttår saften. Godt nyttår.