Som mann er jeg en klassiker. Sjelden sjuk. Aldri hos legen. “Det går nok over”. Jeg fikser det sjæl. “Jeg tar ei øl og det vonde slutter snart”. Men i går tok jeg til og med to øl og det vonde forsvant ikke. Etter tungt arbeid noen kvelder fikk jeg smerter i brystet i går kveld. I morges var det like vondt. Heldigvis aktiverte lillehjernen seg og det dukket opp saker og ting jeg har hørt og blitt fortalt. Menn går altfor sjelden til legen har jeg hørt. Og gjør vi det er det ofte for sent. Vi oppfordres til å ta vare på oss selv, og bartemåneden Movember selger dette budskapet. I dag tok jeg vare på meg selv. Jeg gjorde som menn skal gjøre. Jeg gjorde noe. Jeg har vondt, tenkte jeg, jeg ringer legen. Og som sist jeg ringte legen, var det rett ned til henne og rett videre til akutten. Så nå ligger jeg her med ledninger festa på skulder og vom, og til og med en på sternum. Vet ikke når jeg blir unplugged. Kanskje i kveld,  kanskje i 2017. Kanskje jeg har noe galt med hjertet, eller kanskje bare en strekt muskel. Vi får se. Selv om kroppen og økonomien og mattekunnskapen er dårlig så er ikke humøret dårlig. Det er ganske bra her egentlig. Masse hyggelige folk i teite hvite klær som triller meg på sykehussightseeing. Og alle dere andre menn. Pass på dere selv. Bruk øyet i panna av og til og se dere selv.