De indre bygder er ikke så indre lengre. Det er rett og slett kort vei til der hvor det var lang vei før. Og der ingen skulle tru at nokon kunne bu vil nu alle bu. Sånn er det med Homstean. Ei lita bygd 15 minutter fra Kristiansand. Før kjørte vi fort forbi. For ingen kjente noen i Homstean. Denne dumpa av ei bondebygd med det rare navnet. Før var det langt vekk til dit. Nå er det nært. Og jo mer du kjører fort forbi jo saktere kjører du. For det er jo ganske fint der. Landlig og frodig og nærbutikk og fotballbane og bedehus. Fantastisk turterreng overalt og akkurat langt nok vekk fra Kristiansand til at det er langt nok. Og det bygges mye ut der oppe. Nye hus på hauer og knatter. Mange nyter nå det gode liv på bygda. Men på en tur forbi nettopp så jeg et problem. De har fått smitte. Asfalten er angrepet av Spolorm og Rånepest. Det er kanskje noen nyinnflytta som har dradd det med seg? Eller kanskje det er et resultat av enkle organismer som har kommet inn fra skogen. Uansett så er dette en plage for omgivelsene og tettbygde strøk. Det ser ut til at det kun har angrepet hovedåren og et begrenset område. Og smittekilden er usikker. Men finner de den bør den isoleres. Uansett er Rånepest og Spolorm er ei plage. De skaper unødig stygge omgivelser og bringer med seg lukt, forsøpling og skit. Så asfalten bør skiftes. Jeg vet ikke om innbyggerne på Homstean har funnet et middel som bekjemper denne plagen. Men jeg har hørt at spikermatter kan begrense disse utslettene.