Jeg gleder meg til sommeren. Kalenderen viser at det er 18.juni og at sommeren er i gang. Jeg tror den lyver. Skisofrene tanker på en kjølig duskregnfull morgen. Jeg gledet meg til sommeren allerede i April. Da var snøen vekk her langs smeigekysten og de blaude konsonantane dukka frem. En og annen sørlending gikk forsiktig ut av bedehuset og kikket opp mot himmelen etter sol og varme i stedet for å kikke ned i bakken etter himmelen. Men sola og varmen kom ikke, så vi sørlendingan trakk oss forsiktig inn igjen og lukket stille døren, kikket ned i bakken igjen og bad til gud om litt varme. Vi andre satte bilen på tomgang og ventet på global oppvarming. Jeg gledet meg til sommeren også i mai. Såpass mye at jeg dro til Hovden på nasjonaldagen og gikk på ski. Og her på Sørlandet er det vedtatt at påska er høytid for helligdomstanker og båtpuss. Begge deler holder vi på med ennå. Det er snart midtsommer og både jeg og båten gleder oss fortsatt til sommer. Faktisk gleder jeg meg til sommeren skal begynne, ennå den er snart halvveis. Om ei uke begynner sommeren å gå mot slutten selv om den ikke har begynt. Smeigebleigedagene vi lengter etter ligger ennå i horisonten. Det er sommer akkurat nå og jeg gleder meg til den. Bare vårflommen blir ferdig først.