Ta vare på det vanlige, det er det du har mest av.  Jeg har endelig trukket ut av redet og havnet i sommer-residensen.  46 deilige kvadratmeter sørland. Jeg sitter her  og ser utover havet. Gjennom smårutede vinduer ser jeg Andersen i sin cabincruiser. Han har kanskje alle sine venner om bord. Jeg ser prestekragene foran hytta som smiler mot meg og nikker i takt med vindens behagelige melodi. Jeg ser utover haven og havet samtidig og det er en fin følelse. Fra soverommet hører jeg forsiktige lyder fra kona som er i ferd med å våkne. Jeg må koke opp noe vann så vaskebaljen kan bli fylt med deilig lunkent sommervaske vann. Det er enkle forhold på vår enkle hytte. Vi skal bli her til det blir kaldt. Uti september en gang. Spurvene klamrer seg til vindfylte meiseboller og måkene maser etter mat. Fra andre siden av fjorden hører jeg ungelatter. Det er akkurat det som skjer rundt meg i skrivende stund. Akkurat her og akkurat nå. I skrivende stund har jeg det bra. Ta vare på øyeblikkene. Også de vanlige.