Det ble observert sel på fjorden i går. Kobba. Steinkobba. Voksne individer kan bli i overkant av 150 cm og veie over 100 kg. Selen velta seg lekent i bølgene og rulla seg på skjærrane. Den grå og tykkhuda skapningen som med sin aquadynamiske kroppsfasong er som skapt for vann. Jeg så den ikke selv, men slekt og venner fortalte at det glinset i grått ute på fjorden. Det var stup og plask og kav og grynt. Folk samlet seg en stund for å kikke på dette naturens skuespill. Kobba var vill i øyane og hadde saltvann i barten. Loffane klaska ukontrollert i vannflata med vinden ulende rundt blafrende bilringer. Folket storkoste seg den tidene det varte. Men etter en stund ble jeg sliten etter årets første seilbrett tur og måtte inn til land. Og da gikk alle de som kikka på også hjem.

