Det er et aldri så lite gruppepress om dagen. Ikke nok med at Vinmonopolet selger sprit fortere enn en trønder kan brenne. I alle døråpninger og streder står det sprit til fri benyttelse. Gratis sprit. Sånt hadde vi ikke i min ungdom Norge har blitt det forjettede land for Finner og Russere. Men for oss forsiktige sørlendinger strider det jo mot alt vi har lært. Vi skal ikke drikke. Den er grei. Vi drikker det jo ikke. Men etter en shoppingtur i byen har hendene blitt dyppet i så mye sprit at en kjenner det kribler i albukroken. Det rykker i nakken og det prikker helt ned i tærne. Beslutningsevnen daler for hver butikk en går inn i. Det suser i serken og innkjøpene blir mer og mer tilfeldige. Det er først neste dag du er i stand til å se hva du har dradd kortet på. Først når håndspritrusen har lagt seg ser du at beløpsgrensen og andre grenser er passert.

Når det gjelder spritauomaten hos oss, så måtte jeg bare gjøre den litt mer personlig. Den gulper jo sprit i hendene mine hver dag.