Selvfølgeligheter er sjelden selvfølgeligheter dersom det ikke er en selvfølge. Og slik er det med meg selv. Jeg er fasinert av naturen, og naturen er sikkert fasinert av meg. “At han giddår!” ,- tenker nok naturen med undring. Gang på gang ser jeg på bark, og mose og bekker og trær. Og jeg lar meg ikke av-fascinere selv om jeg har sett det masse. Og jeg håper jeg kan få denne nysgjerrigheten til å smitte. I går var jeg sammen med et barnebarn og dro til Tveit for å oppleve et mirakel. Det skjer jo hver dag, over-alt, men allikevel mirakelgodkjent. Paul og Merete har høns og ønsker oss alltid velkommen. Og Lucas fikk lov til å hente ut et kartongfritt egg. Et egg som ennå var varmt. Et egg som ikke kom fra kjøledisken på Rimi. Han lot seg forstumme og stod stille og kjente med undring og beundring på denne lune ferdigemballerte delikatessen. I den ene hånden holdt han Obi-Wan sin Jedi Star Fighter fra lego. I den andre et ferskt egg. Selv om dette var første gang han opplevde varmen fra et nylagt egg så håper jeg ikke det er siste gang. Og jeg håper at hver gang han opplever det, vil tenke at dette er et mirakel,- større enn StarWars.