Endelig lever havnekvartalet opp til sitt navn. I en semisovende tilstand datt jeg av bussen et stykke oppe i Tollbodgata i dag. Ved at jeg lente meg litt forover og flyttet den høyre og den venstre foten vekselsvis opp fra bakken sørget tyngdekraften for at jeg forflyttet meg nedover gata. Og mitt trøtte tryne følte at noe var galt men oppdaget det ikke før haka slapp taket i brystet og jeg skuet nedover der hvor det vanligvis litt hav og litt horisont. Gudd! “Et nytt kvartal har blit bygd over natta!” tenkte jeg. Foran meg var det ikke lengre horisont. Et 15 etasjers bygg stengte nå utsikten. Verandaer med havutsikt fylte synet i enden av gata. Har Filadelfia fått mer kollekt enn de forventa, og bygd ennå et kvartal på luft og kjærlighet? Nei . . . . Som en overtent guttunge bråvåkna jeg og sprang nedovergata, båret på nysjerrighetens vinger. Vel nede så jeg jo kjapt at dette var en båd. Riktignok mer enn 15 fot, men allikevel en båd. Og jeg stod der som et barn, gapende med store øyne. Skulle bare hatt litt sukkerspinn så hadde det vært perfekt. Jeg lar meg fortsatt fascinere av hva vi mennesker får til. Size matters, og kontraster beriker livet. Kult. Ta turen ned til havna og sjekk ut vårt nye kvartal.
