Jeg får tårer der andre får stjerner. Det er helt magisk å stå og se på barn og voksne som samles foran veggen til Ernst Hotell og titter med store øyne på julens lille store show. De står der med stjerner i øynene og ser kjente ting. Hånd i hånd og hender om hals. Hender i lommer og hender i votter. Varme hender og varme hjerter. Mange har sett det mange ganger. Inkludert meg, og jeg blir ikke lei. Forleden stod jeg med kone og barnebarn. Jeg så på dem og jeg så på andre. Jeg lyttet til latter og smilte til smil. Jeg så stjerner over alt. På veggen, i øynene og over hodene våre. Det var gode 5 minutter. Hjemme har vi også skapt stjerner og store øyne. En eske med lokal magi ble hentet ned fra loftet bare for å bli hengt opp i taket. en stjernehimmel ble til. Julens lille galakse. Med hjelpende hender fikk vi de opp. For en 9åring og en 6åring er jul hos oss forbundet med stjerner i taket. Og slik skal det være. Jeg kan gå til byen og se på stjerner i blikkene, men jeg kan sitte hjemme og se stjerner i taket. Tradisjoner er viktige. God jul.