Topp tur på en topp dag. Alt stemte. Ikke for varmt ikke for kaldt. Ikke for langt,- ei heller for kort. Ikke alene, akkurat mange nok. Vi fant hvitveis og blåveis og finsveis. Vi tygga sure syreblader og søte syreblomster. Vi spiste blåbærkart og så på turkart. Det er Tveit IL sitt turlag som har gjort det trygt og godt inne i denne skogen. Skilt som viser kart og merker som viser veien. Går du deg vill her er det noe du vil. Turen til Store Svarte-Berg (208 moh) er kjempefin. Ikke for bratt og ikke for flat. Vi så hulen hvor Ole Høiland gjemte seg. Vi så treet som vokste inn i det andre. Vi så den store grana som lynet slo ned i og lagte ei stor grøft ved røttene. Vi stekte pølser ved Guritjønn og nøt livet hele veien. Vi skrevde over bekker og skrev oss inn i boka. Vi så utsikt og fikk innsikt. Alt passet.
Som man reder så ligger mann. Det sies så, men stemmer ikke alltid. For langs Guritjønns bredder ble Lucas til Skips-Reder, men han lå ikke. Han stod, hoppet, løp og fremstod muligens mer som Gollum enn skipsreder. Men SS BarkeBåt ble sjøsatt etter iherdig spikking og seilte fint fra havn til havn. Rederen var stolt og konstruksjonen ble med oss hjem til fremvisning for søsken og foreldre.
Takk for turen.
Turen kan absolutt anbefales.
