Palmesus! Nærmere kom jeg ikke. Jeg satt i ei tresjekte som var yngre enn meg sammen med to kamerater og så at bystranda var dekket av hoppende glade elleville mennesker. Vi ankra opp uttafor Nordens største strandfest ei stund. Nøt ei øl og nøt kvelden. Den fineste så langt. Så for meg var Palmesus et sus der inne og litt dunk. Litt på avstand, litt borte, litt vekke. Men det var kanskje best akkurat det. Jeg har en tendens til å hoppe på slike arrangementer. Opp og ned og veive med armene. Lettere animert av alkohol og av glede. Jeg har en tendens til å oppføre meg som forventet på slike underholdningstilstelninger. Men ikke i år. Jeg har endelig trutna. Jeg så meg i speilet og så en introvert gamlis uten rytmesans og selvinnsikt som egentlig liker å gå i skogen og ikke på stranda. Og da passer jeg nok bedre til å sitte stille i et tresjekte med dunk-dunk lyd fra motoren og ikke hoppe i sanda med dunk-dunk fra scenen. Det var perfekte dager for Palmesus i år. Varmt og fint og godt. Og ved midnatt i går stod jeg arm i arm med min kone på hytta og så et fantastisk fyrverkeri i det fjerne. Palmesus var over for i år. Nå er det bare å vente på Måkeskrik. Jeg har endelig trutna.