Det er godt å være onkel. Det er godt å være meg. Til sammen er de bare litt eldre enn meg disse her. Ikke trestammen, men de oppå. Jeg er onkel til 2, bestefar til en og venn med en. Jeg håper jeg er som en onkel skal være. Snill og tullete. Alvorlig og rettferdig. Jeg vil alltid være her for min familie. Og jeg håper de alltid vil være der for meg. Det er noe befriende lettvint med det å være onkel. Et nullansvarsforhold fylt av ansvar. Det er en tillitserklæring uten sidestykke at besøk fra nieser og nevøer kommer. År etter år. Og de påstår de gleder seg hver gang til de kommer. I alle fall gjør jeg det. Mye. De velger det selv. Og selv om det muligens er tante Maya som trekker mest så håper jeg at jeg er med i tankene. En onkel kan tulle mer enn foreldrene. Jeg kan sette andre krav enn foreldrene. Jeg kan be de gjøre ting uten at de reagerer som hormonfylte bomber med splinten ute. Jeg er ufarlig men farlig på et vis. Hemninger di ikke har hjemme har de her. Og her har de ikke hemninger som de har hjemme. Som onkel kan jeg være teit klovn, streng arbeidsleder og personlig terapeut i en og samme skikkelse. På en trestamme ved Ålefjær fant jeg ut når jeg ble født. Treet var eldre enn meg med mer erfaring. Men jeg har litt jeg og. Jeg og treet har levd samtidig på denne jord en god stund. Vi har hatt gode år og magre år. Vi har lært litt. Oppå alle disse årene stod denne dagen to av mine tre nieser som akkurat nå er på besøk. Jeg håper jeg kan være like solid som dette treet for dem. Og håper de kommer igjen. For det er godt å være onkel Tomm.