Sett lyden på fullt og se filmen. Bussen fra helvete beveger seg rundt i Kristiansands rutenett. Jeg foretrekker stille bussturer til jobben om morgenen. De fleste gjør det. De sitter der bare en liten stund etter at de våkna og dagen er i ferd med å starte. I fra Dvergsnes og inn til Universitetet er det masse stopp hvor folk stiger stille på bussen. Det var først når jeg satt der i halvsøvna med tomt blikk og bussen nærma seg universitetet at helvete begynte. Det var noen som trykka på stoppknappen. Og innenfor samme sekund som stopplyden gikk av, – letta folk i bussen. Det var som om den kom inn i ei luftlomme slik flyene gjør. Alle hoppa og bråvåkna. For varsellyden gikk gjennom marg og bein. Skapte ressonans i lillehjernen og framprovoserte tinitus for alle passasjerene. Helsikes for en lyd. Og siden jeg ikke skulle av på Universitetet måtte jeg gjenoppleve denne marerittlyden ved Katedralskolen, ved Lund, ved Rundingen, ved Kristiansand skolesenter, ved Tinghuset og ved Rådhuset hvor jeg veldig våken, men døv, gikk av bussen.

I morra er det ikke så farlig hvilken buss jeg tar. Hørselen er ikke lenger som den var allikevel.