Som foreldre og besteforeldre vet vi at barnetær krøller seg. Og heler er et hel-vete. Og av og til skal både tær og heler oppi støvler. Når, ikke bare en, men to føtter med ti tær hver skal kjapt oppi hver sin støvel fant jeg fort ut at tålmodigheten min kan slites ganske tynn. For mens ungen vrir seg av glede over hoppepytter og våte plener, spreller alle ti tærne inni sokken og helen som egentlig skal sitte bak på foten sitter foran på akkurat denne ungens fot. Da begynner pannesvetten å komme på en bestefar med ti tommeltotter. Noe slikt som glatte sokker finnes ikke i det en liten fot skal oppi en støvel. Det hjelper faktisk å dyppe sokkene i rapsolje før du ikler den poden eller podinnen, men forvent en bekymringsmelding fra barnehagenemda i etterkant. Noen ganger drar jeg så hardt at ungens hel havner opp-under kneskåla før jeg er fornøyd. Av og til ser jeg løse tær ligge igjen på gulvet etter at barnebarnet lykkelig har løpt ut. Det kan friste å flytte fra Norge og bosette seg på en øy i Stillehavet hvor de ikke vet hva støvler er. Hvordan de har klart å lage barneføtter så myke og vendbare er en gåte.

Men i går fant jeg løsningen og  den kom i fra de som har gjort tre til plastikk; CROCS. Hvorfor har ikke jeg tenkt på dette. Støvler med hanker. GUDD. Enkelt og genialt. En ny støvlemonteringstidsalder har begynt.