Det jaktes i skogen om dagen. Høstjakta er i gang og for Elg og Rådyr er gode råd dyre når kulene elger seg innpå. Tungt bevæpnede tøffe voksne menn og kvinner i full kamuflasje med oransje toppluer lusker seg rundt i terrenget. De fleste hjortedyr er omtrent fargeblinde så den oransje lua er vel for jegeren selv ikke skal bli skutt av sin egen svaksynte onkel. På en tur i går havnet jeg nok en gang på fine Slettehei. Denne gang i følge med en venn fra Australia. Jeg lurte litt på hvordan det ville utarte seg, men jeg tok feil i mine antagelser. Han gikk ikke opp ned. Beina hans pekte nedover akkurat som hos meg selv. På denne turen kom vi over rester av et jaktlag. Som de trente sporhunder været vi plassen umiddelbart. Her hadde de vært og minst to av jegerne hadde sittet her på post og ventet på elgen.Vi fant velbrukte snuspakker blant alt høstløvet og dype spor av terrenggående kjøretøy like ved. I tillegg oppdaget vi plutselig to stykk behagelige lenestoler som hadde  funnet sin plass midt i jakt-terrenget. Her hadde de sittet stille og godt med sine oransje toppluer og ventet på fargeblinde elg. Spenningen og energien som omsluttet disse lenestolene var sikkert et jaktlag verdig.

Vi fortsatte uten å treffe på noen jegere eller se fjerne toppluer i terrenget. Det eneste vi jaktet på var en god tur i godt selskap. Og det fant vi. Vi svømte rundt en stund i tåkehavet høyt her oppe og det eneste viltet vi så var en stivnet furupyton. Vi fikk ingen utsikt, men mye innsikt.

Takk for turen Andrew.

En fra Australia går over hengebroa ikke langt fra Slettehei.